Fake news – du er ikke fra Oslo

APROPOS: Å lyve på seg å være fra Oslo når du kun har spist på Egon på Jernbanetorget er sjeldent et sjakktrekk. Verken for deg eller dine ærlige medstudenter som faktisk er fra Oslo. (OBS! Spalten har høy forekomst av satire, sarkasme og ironi, og bør tas med en klype salt.)

FOTO: Beate Felde
Publisert Sist oppdatert

Apropos

Apropos er den frie spalten der Studvest-journalistene kan skrive om akkurat det de vil. Språket er ofte i muntlig form, og med et glimt i øyet. OBS! Spalten har høy forekomst av satire, sarkasme og ironi, og bør tas med en klype (noen ganger en neve) salt.

I en tid hvor kildekritikk og sunn informasjonsskepsis aldri har vært viktigere, hvor anklager om fake news blir slengt ut, ønsker jeg nå å sette fokus på et fenomen i studentbergen som det ikke har blitt viet oppmerksomhet til. 

Etter å ha følt dette på kroppen, har jeg skjønt at å tøye fakta for sine medstudenter nå har blitt så vanlig at de fleste automatisk antar at jeg lyver, til tross for at jeg er ærlig.

Og det starter alltid overraskende nok med spørsmålet: Hvor er du fra? 

Det var den første dagen i fadderuken i fjor høst. I en liten sofa på et mindre vors kom jeg i snakk med noen bergensere, og spørsmålet som skulle komme så mange ganger igjen etter dette møtet, ble stilt for første gang. 

 – Men hvor på Østlandet er du fra? 

– Oslo.

Svaret ble hengende i luften, og noen mistenksomme blikk ble vekslet.

– Oslo, OSLO liksom?

En irritasjon bredde seg i meg. Hvorfor skulle jeg lyve om det? 

Der jeg har vokst opp ligger rundt 20 minutter med buss fra Jernbanetorget, men det er fortsatt Oslo. Ingen har vokst opp på Karl Johan.

I overkant offensivt fra min side? Var jeg belærende? Mest sannsynlig.

Etter snart et og et halv år i Bergen kan jeg se tilbake på denne samtalen første dagen i fadderuken og skjønne at det var jeg som misforstod. 

De var ikke skeptiske til hvor i Oslo jeg var fra, de var skeptiske til om jeg i det hele tatt var fra Oslo. 

I løpet av min forholdsvis korte tid i Bergen, har jeg allerede rukket å møte studenter fra Asker, Bærum, Moss, Drammen, Lillestrøm, Son… Lista bare fortsetter. 

Jeg vil tørre å påstå at jeg har møtt studenter fra hele Viken og Innlandet fylke. Og enten det er snakk om et par minutter fra fylkesgrensa til Oslo, eller et par minutter fra billig snus og bacon, er det ofte dette som utspiller seg:

Med en overbevisende selvtillit og et fornøyelig smil, svarer de skråsikkert «Oslo», når jeg spør hvor de er fra. 

De skal ha for at de fort trekker tilbake påstanden og med et mer vaklende blikk forklarer at de ikke er HELT fra Oslo når jeg spør hvor i byen de har vokst opp. Men fortsatt. 

Poenget mitt er at ikke skjønner jeg hvorfor noen vil lyve på seg å være fra Oslo, når de ikke er fra Oslo. Høres det keegere ut? Du blir ikke automatisk Preben Lohrengren hvis du er fra Oslo, husk at Ola Halvorsen også tilhører byen.

Jeg blir flau på vegne av alle som lyver, og litt provosert. Ikke lat som du er fra Oslo når du bare har vært på helgetur og spist middag på Egon. At de som har vokst opp flere timer fra byen, har en annen dialekt og spiser pølse i vaffel  skal påstå at det er fra samme by som meg, blir for dumt. Det er flaut. Både på dine vegne, og på Oslo sine vegne.

Dette er ikke ment nedlatende til det øvrige Østlandet. Men i en tid hvor fake news og rykter blir beskyldt for å dominere nyhetsbildet, ikke la den styre tilliten studentene har til sine medstudenter fra Oslo.

Powered by Labrador CMS