Flyktet fra krigen i Ukraina: – Alt er på vent akkurat nå

Student Victoria Borysiuk (20) flyktet fra Ukraina til Bergen. Hun forteller om en usikker situasjon.

FLYKTET. Victoria Borysiuk forlot hjemlandet da krigen i Ukraina var et faktum.
Publisert Sist oppdatert

– Jeg flyktet på grunn av krigen, og fordi moren min var bekymret for situasjonen hjemme. Byen min, Kyiv, ble bombet, sier Victoria Borysiuk.

Den ukrainske studenten kom med evakueringstoget fra Kyiv til Lviv. Det tok henne fem-seks timer å krysse den polske grenseovergangen. Hun kom til Norge 9. mars etter å ha vært fire dager på flukt.

– Frivillige hentet oss med buss, og så reiste vi hele veien til Bergen. Jeg tok også med meg katten min, men den må være i karantene i fire måneder.

Bombet nabolag

Hun forteller at moren hennes allerede har bodd i Norge i ett år, og at det var venner av moren som hjalp henne hit. I Ukraina studerer hun kunsthistorie og arbeider som grafisk designer ved siden av studiene. 

– Alt er på vent akkurat nå. Professorene våre er bekymret for om vi klarer å studere under slike omstendigheter. Jeg aner ikke om det vil være mulig å fullføre studiene i Ukraina. Jeg vet ikke engang om professorene er trygge, sier hun. 

Studenten formidler en enorm fortvilelse over situasjonen i hjemlandet, og det faktum at hun våkner hver morgen til nyhetene om de forferdelige skildringene om hva som skjer. 

– 25. februar, klokken fire på ettermiddagen, ble nabolaget mitt bombet. Et hus rett i nærheten av der jeg bor stod i full fyr, men heldigvis overlevde alle i området. Vi fikk alle panikk og løp for å søke husly.

FORTVILET. Ukrainske Victoria Borysiuk vet ikke hva fremtiden i hjemlandet vil bringe.

Hun har hatt flere panikkanfall siden hendelsen, og synes det er stressende og deprimerende å tenke på hvordan situasjon arter seg akkurat nå. 

– Mange mennesker er redde. Halvparten av Kyivs befolkning evakueres. Situasjonen er forferdelig.

– Ukraina trenger mer støtte

Borysiuk er svært takknemlig for støtten og hjelpen Norge og andre vestlige land yter overfor hennes land.

– Jeg mener dette er den verste humanitære katastrofen siden andre verdenskrig. Vi er meget takknemlig for all den støtten vi får fra hele verden akkurat nå, sier hun. 

På spørsmål om hun synes Vesten gjør nok for å støtte landet i den vanskelige situasjonen de står i nå, svarer hun følgende:

– Vi trenger mer mennesker, mat og medisiner som kan bli sendt til Ukraina fordi situasjonen i Mariupol er forferdelig. Folk sulter og dør av dehydrering, fordi det ikke er nok mat og rent vann å drikke. Folk smelter snø på bålet for å få litt vann. Ukraina trenger mer støtte, sier studenten.

– Hva tenker du om Ukrainas fremtid?

TAKKNEMLIG. Studenten sier hun er takknemlig for støtten Ukraina får fra Norge og andre vestlige land.

– Jeg mener at Ukraina allerede har vunnet krigen, fordi folk over hele verden støtter oss. Alle håper på en snarlig slutt på krigen, sier studenten. 

Hun legger til at hun tror Ukraina skal komme seg helskinnet gjennom dette.

Vil tilrettelegge

– Det er stor velvilje i fagmiljøene til å ta imot ukrainske studenter, og mulighetene for dette er gode, skriver rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Margareth Hagen, til Studvest.

På nåværende tidspunkt har ikke UiB noen studieplasser til disposisjon, men at universitetet muligens vil kunne utvide tilbudet.

– Studenter kan tas opp til enkeltemner som undervises på engelsk, og til masterprogram hvis de kvalifiserer til dette. Vi vil også legge til rette for å gi ukrainske studenter som er i studieløp, innpass på våre studieprogram, slik at de kan fullføre sine studier her, sier Hagen.

Hun forklarer at man ennå ikke vet hvor mange flyktninger det er snakk om, men at man skal gjøre alt man kan for at de skal få en så god mottakelse som overhodet mulig.

Klare til å imot flyktninger

– Bergen skal være en trygg havn for mennesker på flukt, skriver byråd for kultur, mangfold og likestilling, Katrine Nødtvedt (MDG), i en e-post til Studvest.

UTVIDELSE. Per nå har ikke UiB noen studieplasser til disposisjon for ukrainske flyktninger, men tilbudet kan muligens utvides i fremtiden. FOTO: Andrea Olsen

Kommunen vet, ifølge Nødtvedt, ennå ikke hvor mange som er kommet, fordi en del foreløpig ikke har registrert seg. Hun sier at kommunen er i full gang med å oppskalere tjenestene for å ta imot flere flyktninger enn noen gang.

– Vi har sagt at vi kan bosette minst 1000, men vi har ikke satt noe makstak, skriver hun.

Hun legger til at alle flyktninger er velkomne i Bergen, uavhengig om de kommer fra Syria, Afghanistan, Eritrea eller nå Ukraina.

– Jeg er helt rørt over bergensernes engasjement, sier byråden.

OVERSIKT. Bergen kommune har ikke oversikt over alle flyktningene ennå. Byråd Katrine Nødtvedt sier at Bergen skal være et trygt sted for mennesker på flukt. Pressebilde: Pernille Sommer
Powered by Labrador CMS