Studenter som har hatt psykiske plager gjennom nedstengingen av Norge risikerer å slite med ettervirkningene av pandemien resten av livet. Dette er noe en god fest ikke kan fikse.

OVER. Dette er en tid for å feire, men for mange har konsekvensene av pandemien bare så vidt begynt.


Annonse
OSB Annonse

Norge har åpnet. Endelig har vi lov til å klemme hverandre, danse tett i tett på byen og kjede oss på fysisk forelesning. Dette er en tid for å feire, men for mange har konsekvensene av pandemien bare så vidt begynt. 

Gjenåpningen er ikke gøy for alle. Noen har sittet isolert på hybelen i snart to år, og kjenner kanskje ingen på studiet eller i studiebyen. Dette, i kombinasjon med en trang til å ta igjen for noe som føles som to bortkastede år, er nok til å skape ganske stor prestasjonsangst.

Gjenåpningen er plutselig veldig skummel, selv om dette er noe vi alle har gledet oss til siden mars 2020. Psykiske plager som følge av pandemien, gjør det ikke enklere. 

SHoT-undersøkelsen fra våren 2021, om studenters psykiske helse, viste at omtrent annenhver student opplever alvorlige psykiske plager. 15 prosent av studentene oppgir å ha selvmordstanker, og over halvparten opplever ensomhet. 

Alvorlige psykiske plager forsvinner faktisk ikke med gjenåpningen av dansegulvet.

På mange måter har pandemien satt et nødvendig lys på studenters psykiske helse, men det har ikke blitt gjort nok.

I fjor høst satte regjeringen av 10 millioner kroner til en krisepakke for å motvirke ensomhet blant studenter, mens 400 millioner gikk til å bekjempe ensomhet blant eldre.  Er ikke det urettferdig, når konsekvensene av at vår psykiske helse ikke blir prioritert kan følge oss gjennom hele livet? 

Mange studenter har opplevd lange køer og ventelister på psykisk-helse-tilbud gjennom pandemien. Resultatene fra SHoT-undersøkelsen gjør det åpenbart at tiltakene som ble innført for studenters psykiske helse gjennom pandemien, ikke har vært gode nok.

Nå som samfunnet går tilbake til normalen, er jeg redd for studentene. Skal vår psykiske helse igjen bli nedprioritert og glemt? 

Studenter som sliter psykisk på grunn av pandemien, risikerer å bli plaget av dette resten av livet. For dem er pandemien langt fra over. 

Det er ikke rettferdig om regjeringen, studentsamskipnadene og utdanningsinstitusjonene frasier seg ansvaret for studenters psykiske helse nå, etter den påkjenningen alle studenter har blitt utsatt for siden landet stengte ned. 

I en tid hvor alle skal være takknemlige og nyte friheten, kan det være veldig vanskelig å si ifra for de som har det tøft. Det er derfor viktig at studenter har et godt tilgjengelig psykisk helsetilbud for å hjelpe oss tilbake til hverdagen.

Det må bety at man får hjelp når man trenger det.

Jeg tror det er viktig å vite at medstudenter fortsatt kjenner på ettervirkningene av en vanskelig tid, og at vi må ta vare på hverandre slik vi har gjort gjennom pandemien. Vi må fortsette å kreve hjelpen vi aldri fikk under nedstengingen, også for de som ikke klarer å si ifra.  

Kommentarer

kommentarer