13 PROSENT. Et forskningsprosjekt så på hvor mange kvinner som snakket i timene i forhold til menn. Det var nesten like mange menn som kvinner i timene. Likevel var kun 13 prosent av svarene fra kvinner. FOTO: BEATE FELDE.

Og kvinnelige studenter må ikke gi seg.


Annonse

I denne utgaven av Studvest kan du lese at ny forskning viser at kvinner tar ordet i forelesning mye sjeldnere enn hva menn gjør. Datainnsamlingen ble utført i et innføringsfag i sammenlignende politikk (sam.pol) på UiB.

Kvinner som ikke prater i forelesning ble en het debatt etter at professor i sam.pol, og en av forskerne i prosjektet, Lise Rakner, holdt igjen kvinnene etter en forelesning og spurte dem: «Hvorfor sier dere ingenting?». Blant kvinnene i salen var Studvest-journalist Ingeborg Sivertstøl som skrev en kommentar som løftet problemstillingen inn i offentligheten.

Sivertstøl pekte på mulige årsaker som for eksempel at forskning viser at kvinnelige studenter i større grad er usikre når de holder innlegg eller svarer på spørsmål. Kommentator i Bergens Tidende Eirin Eikefjord pekte også på selvtillit som en mulig årsak til at kvinner sjeldnere tar ordet.

Men hvorfor er det slik at kvinner er mer usikre for å snakke ut slike fora som en forelesning?

De kvinnelige studentene som blir intervjuet i saken trekker frem at de har merket gjennom hele livet at gutter blir belønnet bare for å prøve. Samtidig forventes det at jentene ikke åpner munnen med mindre de er sikre på at det de sier er riktig. Det er forståelig at det skaper et visst press hvis det stemmer.

Men hva så om det man sier er feil? Hva er det verste som kan skje? Jo, du får beskjed om hva som er riktig og hvorfor – på den måten lærer du noe nytt. Som student er man ikke utlært, det er hele premisset med læringsprosessen. Gjennom å få påpekt hvor man gikk feil, går man kanskje riktig neste gang.  Og det å delta er en viktig del av denne læringsprosessen. Som professor Lise Rakner sier: –- Noe av det viktigste man lærer på universitetet er å ta del i muntlig kommunikasjon.

Slike strukturelle og kulturelle problemer kan ikke nødvendigvis løses innenfor Universitetets fire vegger.

Men det er ikke noe i veien for å ta tak her likevel. Rakner forteller at hun informerer alle sine studenter om denne problemstillingen, og hvis fem gutter på rad rekker opp hånden, venter hun heller til noen jenter rekker hånden opp i været. Dette tror Rakner har ført til at flere kvinner tar ordet i hennes forelesninger. Dette er enkle grep alle forelesere kan, og burde, prøve. Da problemstillingen ble løftet i 2016 var det ikke alle som trodde dette var et reelt problem. Det er det. Og derfor har forelesere et ansvar for å tilrettelegge for at kvinner også deltar i større grad.

I tillegg er det viktig at kvinnelige studenter tar litt ansvar selv. En enkel oppfordring: TA ORDET! I verste fall blir du møtt med et sukk fra en av dine mannlige medstudenter, eller kanskje du til og med sier noe som er feil. Det betyr ikke at du skal gi deg, eller tie. Du skal snakke enda høyere, og gjerne én gang til.

Kommentarer

kommentarer