Gjennomslag kan ikke måles i resolusjoner
Studentpolitikken er et maraton – ikke en sprint.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Et av de viktigste demokratiske prinsippene vi har er ytringsfrihet, og herunder kritikk av demokratiet. Vi setter pris på at Blomli Frøyseth kommer med denne kritikken, men er uenig i grunnlaget. Kommunikasjon av gjennomslag må vi jobbe med, men det betyr ikke at de ikke eksisterer.
La oss snakke om gjennomslag først. Før jul skrev vi et innlegg om hvilke gjennomslag vi har hatt det forrige året, og oppdaterte den i Studvest før valget. Dog forstår vi at man ønsker svar på hvorfor vi ikke har større gjennomslagskraft på resolusjonene vedtatt av Studentparlamentet. Dette har en naturlig forklaring, som sikkert er forståelig når man ser alle disse resolusjonene. Mye av politikken som vedtas er langsiktig politikk. Høyere studiestøtte er et eksempel på dette. I tillegg har vi resolusjoner som «Frihet til Vest-Sahara», «Støtte til rettighetsforkjempere i Hong Kong» og «Praksis for alle!». Dette er resolusjoner vi har jobbet med på mange måter, men som det sikkert er forståelig at ikke har status som «gjennomført».
Dette er kanskje et kjedelig svar, men vi må rett og slett be om tålmodighet. Politikk er ikke rett frem, og studentpolitikk er i mange tilfeller et maraton – ikke en sprint. Det er store prosesser som skal igangsettes, og når man har et system som skal ivareta så mye mer enn bare oss studenter er vår viktigste oppgave å være studentenes stemme inn i disse prosessene. Et godt eksempel på dette er vedtak om klimanøytralt UiB innen 2030, eller gode punkter om utdanning i UiBs strategi. Dette er store saker på lang sikt, og direkte studentpolitiske gjennomslag.
Likevel, det å være studenttillitsvalgt handler om mer enn å jobbe med politikk, det handler også om å representere en gruppe. Som studentenes representanter har vi de siste månedene jobbet hver eneste dag for å representere studentene i virussituasjonen landet er inne i. Her har vi både fått gjennomslag for at krisepakken ikke ble så dritt som først antatt, så for at internasjonale studenter blir tatt mer vare på, og så til slutt for at permitterte studenter også får lønnskompensasjon. Vi er helt sikre på at ingen av disse tingene hadde skjedd uten et studentdemokrati.
Slik vi ser det kritiseres også oppbyggingen av studentdemokratiet. Dette har også Studentparlamentet vært opptatt av, og vi jobber selvsagt kontinuerlig for å forbedre oss. Når det er sagt, studentdemokratiet er mer enn Studentparlamentet. På alle fakultetene jobber studenttillitsvalgte i studentutvalgene, og på instituttene har vi fagutvalg. Totalt har vi over 55 ulike «organer» i studentdemokratiet ved UiB, og det er vi svært stolte av. 55 organer gir mange hundre aktive studenter i studentdemokratiet ved hele universitetet, og de studentene som frivillig velger å bruke av sin tid for å forbedre sin og sine medstudenters hverdag skal settes pris på – ikke trekkes ned.
Så, til saken om arealbruk som spesifikt nevnes. Vi kjenner til problematikken, og jobber sammen med universitetet for å løse den. Akkurat i disse dager gjennomfører vi i samarbeid med eiendomsavdelingen en undersøkelse av studentarbeidsplasser på campus, for å få et helt riktig bilde av antall, og det samme skal vi gjøre hva gjelder bruk når studentene er tilbake. Dette for å ha et godt grunnlag for å flytte på midler i UiBs budsjett, slik at vi får til flere og bedre studentarbeidsplasser. Vårt inntrykk er at studentenes organ inkluderes og høres i slike på fakultetene, og på sentralt nivå er Studentparlamentet involvert. Med fare for at en melding eller to har gått i glemmeboken kjenner vi ikke til at studentene generelt er misfornøyd med de løsningene vi jobber sammen med universitetsledelsen for å gjennomføre, men vi forstår at det er unntak. Uansett, vi setter stor pris på saker og innspill fra alle UiBs studenter.
Til slutt vil vi si at denne kritikken ikke er ukjent for et demokrati, og det er ikke siste gang den kommer. Alle studenttillitsvalgte ved Universitetet i Bergen jobber kontinuerlig med å forbedre studentdemokratiet, få gjennomslag og bedre situasjonen for studentene. Da er det viktig å huske på at verdien av et studentdemokrati ikke kan måles i gjennomslag for resolusjoner eller valgoppslutning, men heller den samlede virkningen et sterkt studentdemokrati har på sin institusjon. Blomli Frøyseth tar heldigvis grundig feil når han mener det ikke står bra til med studentdemokratiet ved UiB, og er velkommen til et møte i Studentparlamentet for å bli overbevist.
