Kommentar

Grønnvasking eller svartmaling av Equinor-avtale?

Equinor-avtalen til UiB er nyttig og bør bestå, selv om olje og gass gir noen berøringsangst.

GUNSTIG. Avtalen med Equinor er nyttig og gunstig for begge partene, og bør derfor beholdes, skriver Marie Hansen. Illustrasjon: Silje Ratcharanarin Khuanroodee
Publisert Sist oppdatert

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for journalisten sine egne meninger.

Universitetet i Bergen (UiB) har som slagord at «Verden trenger tankene dine». Men ønskes det ikke å gi tankene til pengesterke, innovative selskap som i likhet med resten av verden er på vei inn i det grønne skiftet?

I det nylig vedtatte arbeidsprogrammet til Studentparlamentet ved UiB ble det blant annet vedtatt at universitetets forskningssamarbeid med Equinor skal utredes. Det er en slags gyllen middelvei foreslått av Sosialdemokratisk liste, når Venstrealliansen foreslo å avslutte samarbeidet og alternativet til dette ville vært å la avtalen stå som den var. 

Jeg håper den gylne middelveien viser seg å være en blindvei, og at avtalen blir stående. 

Equinor er blant de største energiselskapene i verden. Opprinnelig er det et petroleumsselskap, som nå også har blitt produsent av grønn energi. Dette skjer midt opp i to kriser, klimakrisen og energikrisen. 

I den aktuelle avtalen fra 2018 står det at Equinor vil bevilge inntil 14 millioner kroner hvert år fra 2019 over en femårig periode. Equinor sier seg også villig til å yte bistand til ulike prosjekter hos utdanningsinstitusjonene når de finner det formålstjenlig. Dette kan være i form av å bidra med forskere, teknologi, datasett eller fasiliteter. 

Skal man ha berøringsangst kun fordi selskapet driver med petroleum?

Norges Handelshøyskole (NHH) og flere større universiteter har en tilsvarende avtale som UiB, også der med betydelige beløp. I disse avtalene har det i tillegg stått en standardformulering om at institusjonene skal arbeide aktivt for positiv omtale av forskningsarbeidet. Denne formuleringen ble fjernet i vår.

Det var derfor lett å se på denne avtalen som et verktøy for å gi Equinors petroleumsvirksomhet positiv oppmerksomhet, gjennom at man for eksempel fikk en hyggelig omtale av en anerkjent professor. Likevel kan det tenkes at dersom formålet hadde vært en form for «grønnvasking» av Equinor, kunne man kuttet ned både fem og ti millioner kroner i tildelingene for å oppnå samme inntrykk. 

Men når denne formuleringen ikke engang står i avtalen lenger, er det enda vanskeligere å forstå hvorfor man setter en slik sjenerøs avtale med et av verdens største energiselskap i fare. Kanskje spesielt når man ser på de store ressursene selskapet er villig til å sette inn i ulike prosjekter.

Dette er i tillegg prosjekter som kan være til gunst for alle parter. For storsamfunnet, så vel som Equinor, er det forskning som kan anvendes videre til det grønne skiftet. For UiB kan dette være nyttig for å kunne benytte seg av kompetansen og midlene avtalen bringer.

Skal man ha berøringsangst kun fordi selskapet driver med petroleum? 

Dessuten er ikke kunnskapen vi har fått fra petroleumsvirksomhet unyttig, heller tvert imot. Kunnskapen skal tross alt ta oss med videre inn i det grønne skiftet, og derfor burde man se på det som positivt at selskaper ønsker å stille opp med forskere for å bistå.

Dersom man skal ta slagordet «Verden trenger tankene dine» på alvor, må UiB også være villig til å samarbeide med selskaper som kan være avgjørende for å løse de utfordringene vi står ovenfor. 

Avtalen med Equinor er nyttig og gunstig for begge partene, og bør derfor beholdes. 

Powered by Labrador CMS