Leder

Krig krever nyanser

En krig har mange ofre. Som studenter må vi gjøre vårt for å lytte, anerkjenne og forstå hverandre. Det gjelder ikke minst overfor de i Norge med tilknytning til Russland.

UKENS SKRÅSTREK. Spre kjærlighet og støtte. Illustrasjon: Silje Ratcharanarin Khuanroodee
Publisert Sist oppdatert

Dette er en leder. Lederartikkelen gir uttryk for Studvest sin holding som en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

De fleste studenter har aldri før opplevd krig i Europa. De færreste av oss levde under Balkankrigens brutaliteter på 90-tallet, og selv om de siste årenes krig i Øst–Ukraina, har kostet opp i mot 14.000 mennesker livet, ifølge en nylig oppgjørelse av nyhetsmediet Al Jazeera, er Russlands krigserklæring mot Ukraina en konflikt som involverer oss alle på en helt annen måte. 

Krigen i Ukraina er en ny situasjon for oss alle. Selv om krigen virker langt borte geografisk, krever den vår oppmerksomhet her i Bergen.

Vi må huske at en krig alltid har to sider. På hver side står mennesker i skvis. Vi må som studenter og studentmedier bære vår del av ansvaret og sørge for at det ikke oppstår et «russerhat» i befolkningen. Den russiske befolkningen skal ikke stilles til ansvar for Putins krigshandlinger.  

Bekymringen om fiendtlighet overfor russere ga utvekslingstudenten Konstantin allerede uttrykk for til Studvest dagen etter krigens utbrudd. Konstantin er russisk statsborger, men har bodd i Norge siden han var ti år gammel. Den bekymring skal ikke Konstantin bære på.

Krigen rammer ukrainerne hardest, men vi må ikke glemme dem som er klemt på annen side. De mennesker i Norge som har tilknytning til Russland. Dem som er vokst opp med russiske foreldre, har vært bosatt her i mange år eller er kommet for å jobbe og studere.

Man kan neppe forestille seg den maktesløshet man som russer må føle på når en autoritær leder, under ens eget lands flagg, går til krig på et broderfolk. Uten mulighet for å protestere. Uten mulighet for å kunne gjøre et demokratisk opprop. 

Kunnskapsdepartementet skriver i et brev til alle landets høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner at de har mottatt rapporter om at russiske studenter og ansatte i sektoren i Norge har blitt utsatt for hets. Det forteller Khrono. Omfanget av hetsen er fortsatt uvisst, men vi må må forsikre oss om at de ikke trenger lenger inn i utdanningsinstitusjonene våre.

I denne avisen kan du lese om den nyoppstartede ukrainske studentorganisasjon Ukrainian Student Union in Bergen. De har som delmål å jobbe pedagogisk for å informere studenter i Bergen om Ukrainas kultur og historie, i tillegg til å formidle ukrainernes side av krigen. Det skaper forståelse. 

Bergen er en internasjonal studentby med mange tusen studenter, deriblant flere med tilknytning til Russland og Ukraina. Vi må og skal kunne diskutere krigen i Ukraina på en dannet og nyansert måte. En måte hvor vi lytter til hverandre. Hvor vi anerkjenner hverandre. Hvor vi hjelper hverandre med å forstå. 

Grusomhetene i Ukraina krever vår fulle sympati og støtte til alle ukrainere som har måttet forlate hjemlandet deres eller som har vært nødt til å bli igjen. Det krever vår fulle sympati med den del av den russiske befolkningen som ikke støtter invasjonen av nabolandet.

Denne krigen må ikke føre til splittelse i vår del av verden. Det må vi alle være med på å sikre. 

Les også: Apropos: Bergen, ikke drep meg
Les også: Debatt: Et klippet kondom er et pussig alternativ til slikkelapper

Powered by Labrador CMS