Kultur

Griegkademiets nybygg lever fremdeles farlig

Regjeringen bevilger ikke oppstartsmidler til nybygg for Griegakademiet. Rektor ved Universitet i Bergen reagerer kraftig. Bør ikke komme som noen overraskelse, svarer statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

GRIEGAKADEMIET: Siden oppstarten i 1995 har Griegakademiet holdt til i lokalene på gamle Nygård skole. FOTO: Josef Kosler
Publisert Sist oppdatert

I 28 år har Universitetet i Bergen (UiB) jobbet for at Griegakademiet skal få nye, moderne lokaler.

Kunnskapsdepartementet beskrev i 2022 de nåværende lokalene som «nedslitt og lite funksjonelle med hensyn til fysisk miljø, samhandlingsmuligheter og gjennomføring av øving.»

Tomten til det nye bygget står klar på Møllendal, og nybygget er ferdig tegnet. Men uten oppstartsmidler blir det ingen byggestart.

Fredag 6. oktober ble statsbudsjettet for 2024 presentert. Heller ikke år bevilges midler til byggestart for nybygg for Griegakademiet.

Les svaret fra Kunnskapsdepartementet på hvorfor lenger ned i saken.

Fremdeles ingen oppstartsmidler

I fjor fikk regjeringens valg om å ikke inkludere nybygg til Griegakademiet i det foreløpige statsbudsjettet mye oppmerksomhet. Etter at regjeringen hadde forhandlet med SV, fikk akademiet likevel støtte for å kunne fortsette forprosjektet gjennom revidert statsbudsjett.

Men fortsatt mangler oppstartsmidlene til å sette spaden i jorda.

Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), sparer ikke på kruttet i kritikken mot budsjettet.

– Vi er ekstremt skuffet over at det fortsatt ikke er rom for å bygge på denne helt klare tomten, sier Hagen til Studvest.

SKUFFET: UiB-rektor Margareth Hagen mener universitetet blir oversett av regjeringen. FOTO: Andrea Olsen (arkiv)

Hun legger til at de skal kjempe for å få midlene tildelt i det endelige statsbudsjettet og håper at SV vil sikre bevilgning av pengene som trengs for å bygge det nye bygget til musikkstudentene ved UiB.

– Regjeringen anerkjenner ikke vestlandskulturen

Torsdagen før ble det kjent at strandebermingen Jon Fosse tildeles nobelprisen i litteratur. Prisen regnes internasjonalt som en av de største hedersbetegnelsene innenfor kultur.

Fosse er blant annet kjent for å skildre Vestlandet gjennom flere av verkene sine, og han skriver på nynorsk. I en pressemelding uttalte Hagen i forbindelse med Nobelpristildelingen at «dette er også en stor dag for Vestlandet, for vestlandskulturen.»

Dagen etter, når finansminister Trygve Slagsvold Vedum legger frem statsbudsjettet, er rektorens humør et annet.

– Det er tydelig at vi er oversett av regjeringen. Dette er et svik mot studentene som går her og det er ubegripelig. Selv nobelkomiteen anerkjenner vestlandskulturen, men ikke vår egen regjering, sier hun.

– Bør ikke komme som noen overraskelse

I en e-post til Studvest redegjør statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Løkensgard Hoel, for hvorfor oppstartsmidler til nybygg ikke prioriteres i statsbudsjettet:

– Vi er fullt klar over at dagens lokaler for musikkutdanningen ved Universitetet i Bergen er vurdert å være nedslitte og uhensiktsmessige. Vi har fulgt opp Stortingets vedtak om å fullføre forprosjektet, som nå er under behandling i departementet, skriver han og fortsetter:

– Regjeringen har ikke prioritert startbevilgning til Griegakademiet i 2024-budsjettet. Dette bør ikke komme som noen overraskelse. Regjeringen har gjentatte ganger understreket at handlingsrommet i budsjettene vil reduseres i årene som kommer.

Ikke store studentendringer i statsbudsjettet

Det er også i statsbudsjettet det avgjøres hvor mye studentene hvert år skal få i lån og stipend gjennom studiestøtten. Fasiten i neste års budsjett er en økning på 3,8 prosent.

Regjeringen anslår en prisvekst på 6 prosent for 2023. For neste år venter de at prisveksten blir på 3,8 prosent. Altså vil studentene etter inflasjonsjustering få flere kroner og øre, men lik kjøpekraft, dersom prognosene inntreffer.

Samtidig settes det av penger til å bygge 1650 nye studentboliger, det samme antallet som i fjor.

Powered by Labrador CMS