Fra studentjournalistikk i Russland til liv i eksil

Da de russiske studentene i det uavhengige mediet DOXA begynte å skrive så de ikke for seg at de fem år senere skulle bli straffeforfulgt og jobbe i eksil. Nå har de vunnet Studentenes fredspris for sitt arbeid.

I BERGEN: Tre redaktører fra DOXA besøkte Bergen i forbindelse med mottakelsen av Studentenes fredspris.
I BERGEN: Tre redaktører fra DOXA besøkte Bergen i forbindelse med mottakelsen av Studentenes fredspris.
Publisert Sist oppdatert

Dette er DOXA

 

  • DOXA er et nettbasert, russisk, studentdrevet nettbasert medie.
  • Dannet i 2017 ved Moskvas handelshøyskole (National Research University Higher School of Economics).
  • Mediet fokuserer på temaer knyttet til akademia, men har også rapportert om den politiske forfølgelsen og undertrykkelsen av studenter i landet.
  • DOXA har i tillegg tatt på seg å dokumentere den russiske invasjonen av Ukraina.
  • På tross av trusler og forfølgelse arbeider DOXA i et nettverk av tolv redaktører som lever i eksil, lokale informanter og anonyme journalister.
  • I 2021 ble fire redaktører dømt til husarrest etter å ha publisert en video som det ble hevdet oppfordret til deltakelse i studentdemonstrasjoner.
  • Mediet er vinneren av Studentenes fredspris, en pris som deles ut i årlig i Trondheim.

KILDE: NTB 

– Ikke engang i Europa føler jeg meg trygg. Jeg føler meg i hvert fall ikke noe trygg i Berlin, selv om jeg føler meg tryggere der enn i Russland. Jeg har fortsatt ikke skrevet navnet mitt på ringeklokken.

Det sier Ekaterina Martynova, en av tolv redaktører i DOXA. Hun er en av mange russiske journalister som har forlatt Russland de siste årene på grunn av frykt og bor nå i Berlin. Nå har de vunnet Studentenes fredspris for sin innsats i det studentdevne nettbaserte mediet DOXA.

Bannlyst fra universitet

Året er 2017 og en liten gruppe med studenter ved Moskva handelshøyskole (HSE), samler seg med ett mål: Spre informasjon om studenter uavhengig av statens mediegrep.

Nå – etter å ha blitt bannlyst fra universitetet i 2019, vært vitne til at redaktør-kolleger bli rettsforfulgt i 2021, og mange runder med statlig sensur senere – snakker tre av DOXAs redaktører med Studvest på et kontor i Bergen sentrum. Med kaffe i hendene og skjerf over skuldrene kunne de lett blitt forvekslet med den gjennomsnittlige litteraturstudent i inngangsdøra til HF-biblioteket. 

Trusler

Da invasjonen i Ukraina begynte, befant Martynova seg i Italia på utveksling. Etter krigens utbrudd fulgte strengere sensurlover i hjemlandet. Hennes rolle ble derfor å hjelpe de andre i DOXA med å organisere visum og å bestille billetter ut av Russland så de kunne fortsette å jobbe uavhengig av statens inngrep.

REDAKTØRENE PÅ BESØK: Fra venstre: Nikita Kuchinsky, Shura Guliaeva og Ekaterina Martynova.
REDAKTØRENE PÅ BESØK: Fra venstre: Nikita Kuchinsky, Shura Guliaeva og Ekaterina Martynova.

I 2021 ble fire av de totalt tolv redaktørene i DOXA dømt til husarrest, og senere til samfunnsstraff. Det kom som følge av en video DOXA publiserte på YouTube i april samme år. I videoen forsvarte avisen unges rett til å delta i studentprotestene i Moskva til støtte for opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj. I etterkant ble de anklaget for å ha oppfordret mindreårige til å demonstrere. Det viktigste for dem var å forsvare retten til å demonstrere, dernest å støtte Navalnyj, forteller Martynova.

De to andre redaktørene som er på besøk i Bergen, Nikita Kuchinsky og Shura Guliaeva, arbeider også fra eksil. Begge to bor nå i Vilnius i Litauen. I tillegg til å reise rundt i Norge i tiden rundt prisutdelingen, jobber de fortsatt. Mellom spørsmålene titter de ned på timeplaner og meldinger på telefonene sine. 

Alle redaktørene risikerer nå å bli stemplet som ekstremister etter den nye medieloven mot «falske nyheter», forteller de. 

POLITIRAID: DOXAs redaksjonslokaler etter et politiraid i april 2021, i forbindelse med rettsaken og demonstrasjonene. De har i dag ikke et felles kontor, og arbeider i stedet spredt. FOTO: DOXA.
POLITIRAID: DOXAs redaksjonslokaler etter et politiraid i april 2021, i forbindelse med rettsaken og demonstrasjonene. De har i dag ikke et felles kontor, og arbeider i stedet spredt. FOTO: DOXA.

– En tidligere redaktør opplevde i august at han ble satt i husarrest og dømt for å ha deltatt i en ekstremistisk organisasjon (DOXA red. anm.). Det skjedde mens han reiste tilbake til Moskva for noen personlige ærend, legger Martynova til. 

De vet ikke hva som skjer dersom de reiser tilbake til hjemlandet.  

– Jeg er redd for at dersom jeg reiser tilbake for å besøke resten av familien min, kommer jeg ikke til å kunne forlate landet igjen, sier Guliaeva.

DEMONSTRASJON: En student blir ført bort under demonstrasjonene i Moskva i 2021. FOTO: Daria Serenko
DEMONSTRASJON: En student blir ført bort under demonstrasjonene i Moskva i 2021. FOTO: Daria Serenko

Giftet seg i husarrrest

Guliaevas ektemann, Vladimir Metelkin, er en av DOXAs grunnleggere og blant dem som ble dømt til husarrest for støtten til studentprotestene. Han er nå ettersøkt av russiske myndigheter, opplyser Guliaeva. Vielsen fant sted i desember 2021 – mens Metelkin sonet straffen.

Den siste måneden ekteparet hadde sammen i Russland var preget av frykt for å bli rammet av et politiraid. Etter et år i husarrest ble Metelkin kalt inn til et nytt forhør, og de var redd for at han ville bli satt i husarrest på ny. Ekteparet hadde omtrent et døgn i det fri før forhøret. Da bestemte de seg for å forlate landet. 

– Hver kveld la vi oss med en følelse av frykt fordi politiet kunne komme i løpet av noen få timer. I Russland utføres gjerne politiraidene tidlig om morgenen, i fem-seks tiden, fordi det er da man er trøttest. Det var veldig stressende, sier Guliaeva mens Martynova og Kuchinsky nikker anerkjennende. Flere aktivister og journalister de kjenner har opplevd lignende scenarioer.

Sensurering i Russland

I mars 2022 godkjente Russlands nasjonalforsamling, Dumaen, en ny lov mot spredning av «falske nyheter», med en strafferamme på 15 år. Loven er særlig rettet mot nyheter om invasjonen av Ukraina og det russiske militæret – to av DOXAs viktigste dekningsområder det siste året. 

– Hvorfor vil dere fortsatt drive med journalistikk når det førte til at dere måtte forlate landet deres?

– Jeg lurer nesten på det selv. Jeg ringer ofte moren min gråtende og sier at jeg ikke vil gjøre dette lenger. Men mor sier til meg at jeg er på riktig vei og har tatt riktig avgjørelse. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort hvis jeg ikke gjør dette, sier Guliaeva.

Martynova forteller at de to første årene hun holdt på med journalistikk, så hun på det som en hobby og noe hun drev med for å henge med kule folk hun delte interesser og verdier med. Da covid inntraff, så hun for alvor hvor viktig det var å spre uavhengig informasjon.

– Jeg tror at da jeg begynte å spørre meg selv hvorfor jeg driver med journalistikk, var det allerede for sent, sier Martynova og ler.

MOTSTAND: Vladimir Metelkin under hans første dag i retten i 2021. FOTO: DOXA.
MOTSTAND: Vladimir Metelkin under hans første dag i retten i 2021. FOTO: DOXA.

Kuchinsky forteller at hele familien hans alltid har vært i opposisjon. Besteforeldrene i Belarus stod i opposisjon mot Aleksandr Lukasjenko, og foreldrene fra Moskva i opposisjon mot Vladimir Putin. Hans inntrykk er at foreldrene og besteforeldrene snakket negativt om statslederne, men ikke faktisk fikk ført frem noen endring. Journalistikken ble en mulighet til å gjøre noe med denne maktløsheten, i hans øyne.

– Vi kan i det minste hjelpe folk med å få informasjon. Og vi kan hjelpe med å gi annen informasjon enn propaganda. For meg er det en mulighet til å hjelpe folk med å ikke føle seg alene, sier han.

Veien videre

– Hvilke håp har dere for Russland?

Etter en kort tenkepause svarer Kuchinsky:

– Jeg har litt håp 

– Igjen… avbryter Martynova og ser bort på kollegaen sin.

– Vi har håp for demokratiseringen av Russland, men jeg er sikker på at ingenting kommer til å skje uten at Ukraina vinner krigen, fortsetter Kuchinsky. 

Etter litt om og men, konkluderer Martynova med at det både må skje endringer i den politiske ledelsen og maktstrukturen fra topp til bunn for at demokratiseringen skal kunne slå rot. Det må også tas et oppgjør med samfunnets felles minne og verdier, ifølge henne.

– Jeg tror noe av det viktigste som må skje er at vi må jobbe med det post-sovjetiske traumet. Etter unionen ble oppløst, ble ikke de gamle lederne holdt ansvarlige for handlingene sine, og samfunnet tok ikke et ordentlig oppgjør med seg selv, mener hun og utdyper:

– Mange i Russland anerkjenner ikke at de trenger demokratiske verdier og menneskerettigheter som i resten av Europa.

Guliaeva sier seg enig og legger til at også hun føler på skam over at arbeidet kan få negative konsekvenser for foreldrene i hjemlandet. Selv om de ikke står i fare per nå. 

Det er en byrde som tærer på, legger Martynova til, og forteller om hvor frustrerende det er å ikke vite hvordan de kan hjelpe dem hjemme i Russland.

– Men foreldrene våre har ikke lyst til å dra fra landet sitt.

Etter møtet med Studvest gikk reisen til de tre redaktørene videre til Trondheim. 12. februar mottok de tre redaktørene Studentenes fredspris på vegne av DOXA. Juryen begrunnet prisen for dekningen deres av politisk forfølgelse, undertrykkelse av studenter i Russland, og invasjonen i Ukraina. 

Et arbeid de vil fortsette ved hjelp av anonyme reportere og kilder bosatt i Russland, lover de. 

HUMOR: Til tross for tunge temaer, er stemningen lett når Studvest møter redaktørene.
HUMOR: Til tross for tunge temaer, er stemningen lett når Studvest møter redaktørene.
Powered by Labrador CMS