Nyhet

Maria (23) og Magnus (22) vil gjøre framtidige leger tryggere når de snakker om sex

Engasjementet for seksuell helse gjorde at medisinstudentene Magnus Hofbauer og Maria Inga Mangersnes valgte å søke om å få på plass eget valgemne.

FYLLER ET LITE KUNNSKAPSHULL. Marie Mangersnes og Magnus Hofbaier ville få inn et bredere emne som tok for seg ulike sider av seksuell helse, og tok dermed saken i egne hender
Publisert Sist oppdatert

– Når jeg snakker med medstudenter opplever jeg at det er en del usikkerhet rundt seksuell helse og pasientkommunikasjon. Det er jo ofte mye tabu rundt sex og kjønn i samfunnet, og da er det viktig at vi som leger er trygge nok til å spørre og ta opp seksuell helse i ulike situasjoner i møte med pasientene, sier Maria Mangersnes. 

Hun og Magnus Hofbauer er begge studenter ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Bergen (UiB). Han er på sitt sjuende semester og hun på sitt niende. 

De ville lage et tilbud for andre interesserte medstudenter og gi dem mulighet til å lære mer om seksuell helse. Løsningen ble valgfaget “Seksuell helse og mangfald” (ELMED232) på tre poeng. Emnet strekker seg over to uker.

SEKSUELL HELSE. Medisinstudentene Maria Mangersnes og Magnus Hofbauer fremhever tryggheten av å kunne snakke om seksuell helse som lege.

Hofbauer legger til at tryggheten til å snakke om seksuell er viktig. Ofte ligger årsaken til problemet i pasientens seksuelle helse.

– For eksempel kan pasienten ha seksuelle uvaner eller en kjønnssykdom i rumpa. Det at pasienten ikke selv er klar over det, eller at legen ikke spør de riktige spørsmålene, kan hindre at problemet blir løst, sier han.

De forteller at emnet var innom mye, blant annet sex etter overgrep, sex etter kreft og ulike typer kjønnsidentiteter.

Tillit fra emneansvarlig

Det hele begynte med en mail til instituttet i august. Så ballet det på seg. 

Medisinstudentene lagde i samarbeid med emneansvarlig Ingrid Rebnord en emneplan og kontaktet forelesere, både internt på UiB og fra eksterne organisasjoner.

– Det er uten tvil mange flinke internt på universitetet, men det å også ta inn folk fra andre steder var noe vi ønsket. De har gjerne en annen type kunnskap, og jobber annerledes med sine hjertesaker og sine målgrupper, sier Hofbauer. 

Regjeringen har fra 2017 til 2022 gjennomført en strategiplan som heter «Snakk Om Det». Den fokuserer på å tydeliggjøre betydningen av seksuell helse, og retter seg særlig mot folk som jobber i blant annet helsetjenesten og offentlig forvaltning – men også i skole og utdanning.  

En del av strategiplanen tar opp hvordan leger kan ta opp seksuell helse med pasientene sine på en best mulig måte. Planen sier at medisinstudenter skal kunne gi pasienter tillatelse til å snakke om egen seksuell helse og gi tilpassede råd.

FRIVILLIG. Maria Mangersnes og Magnus Hofbauer har fått litt støtte til å starte opp emnet, men arbeidet har i al hovedsak foregått frivillig.

Mangersnes og Hofbauer har bevisst inkludert modellen inn i emnet for å øke legitimiteten til faget.

De fikk 14.000 kroner i tilskudd til emnet, men arbeidet har i alle størst grad vært frivillig. 

Går alt etter planen, vil emnet også være mulig å ta neste år.

Lært å bli mer komfortabel 

Pria Sehjpra er sisteårsstudent på medisinstudiet og en av dem som tok emnet. 

– Emnet tar opp informasjon som vi ikke har snakket så mye om på studiet, særlig dette med pasientkommunikasjon knyttet til seksuell helse. Jeg har fått et større innblikk i hvordan man viser støtte, når man skal spørre om ting, og jeg har lært meg å bli mer komfortabel, sier hun. 

Hun mener det er viktig å normalisere temaet, særlig når ikke alle har så mye kunnskap eller kanskje er fra kulturer som har et annet forhold til sex og identitet. 

– Noen pasienter kan synes det er vanskelig å spørre om medisinske ting, eller føler skam over å være annerledes. Jeg synes det kan være lett å bli redd for å tråkke på tær.

LÆRT MER. Medisinstudent Pria Sehjpra har fått et større innblikk i hvordan man viser støtte og spør om ting som lege gjennom faget.

Noe av det Sehjpra likte best å lære om, var da en nevrolog var på besøk og snakket om hvordan for eksempel rygggmargsskader kan påvirke seksualiteten. Det kan blant annet kan føre til at menn kan slite med ereksjon.

Hun forteller at emnet for det mest var digitalt, med break out rooms av og til. For å øve seg på ulike situasjoner hadde de også rollespill mellom pasient og lege. 

– Vi hadde en dag på skolen. Da ble det vist seksualtekniske hjelpemidler som for eksempel penispumper, vibratorer og vaginaldilatatorer hvor sistnevnte blant annet kan brukes hos kvinner som sliter med  vaginisme og vestibulitt, forteller hun.

Seksualopplysning som drivkraft 

Studentorganisasjonen Medisinstudenters seksualopplysning (MSO) har vært viktig for både Mangersnes og Hofbauer, og har på sett og vis vært grobunnen for oppstarten av arbeidet med å få på plass emnet. 

Begge har vært ledere i organisasjonen i løpet av studietiden 

– Jeg var gjennom MSO med på å ha voksenopplæring, og opplevde i undervisningen at folk var så nysgjerrige etter kunnskap og at enkelte ikke visste så mye, sier Mangersnes. 

For Hofbauers del har mangfolddelen av seksuell helse lenge vært en hjertesak, både fordi han selv er skeiv og at det er et tema han opp igjennom livet har snakket om mye med venner.

MANGFOLD. Medisinstudentenes seksualopplysning har vært en viktig grobrunn for Mangersnes og Hofbauer engasjement for mangfoldsdelen i seksuell helse.

– Slik jeg ser det har alle relasjoner en slags tiltrekning på et vis og forhold er viktig for å ha et godt liv. Når det gjelder mangfold er det så viktig å kunne få lov til å være seg selv, også på legekontoret, sier han.  

For ordens skyld: Magnus Hofbauer er en del av Studvest-redaksjonen som fast spaltist i seksualspalten Magnus & Marie.

Powered by Labrador CMS