Medaljejakt er ikke bonusturer, men resultat av hardt arbeid over lengre tid

At Velferdstinget er en pengekilde til gode formål er et uomtvistelig faktum. Tobias Otterstad skrev nylig et innlegg i Studvest der han kritiserer NHHIs økonomiske støtte til deltakelse i student-EM for noen av medlemslagene. Han omtaler dette som «Medaljejakt på fellesskapets bekostning». Selv om Otterstad treffer bedre enn dem som tidligere har kritisert NHHI i Studvest, er det nødvendig med noen avklaringer for å nyansere det hele litt.

Essensen i innlegget er at fellesskapets midler ikke skal gå til «ren bonustur for enkelte idrettslag». Dette er selvsagt også vi i NHHI helt enige i, men å kalle dette bonusturer blir helt feil. Dette er turer som et resultat av hardt arbeid over lengre tid, hvor idretten står ubestridt i sentrum. Vi i NHHI er stolte av at flere av våre lag og enkeltutøvere har prestert godt nok til å kvalifisere seg, og har derfor valgt å bidra litt til at disse skal få delta.

Otterstad viser videre til en artikkel i K7 Bulletin fra tidligere i høst, der det fremgikk at det beste fotballaget på NHH i vår fikk 50.000 kroner mer enn det nest beste. I K7-artikkelen fremstilles dette som en differanse som utelukkende skyldes reisen til EM. Dette er helt misvisende, noe Otterstad også tar forbehold om at kan være tilfelle.

For å forstå differansen er det viktig å vite at NHHIs førstelag spiller i 4. divisjon, mens andrelaget spiller i 6. divisjon. Spill i 4. divisjon medfører vesentlig høyere dommerhonorarer, blant annet fordi de også har linjedommere. Videre er det lengre og dyrere reiser på grunn av kostnader til ferge, bompenger og kjøregodtgjørelse. På toppen av dette fikk førstelaget utstyrsstøtte på drøyt 11 000 kroner før sesongen. Andrelaget fikk utstyrsstøtte i høst, og denne fremgår nødvendigvis ikke tallene som var basert utelukkende på vårsemesteret. Disse forskjellene absorberer en vesentlig andel av differansen på 50.000 kr.

Jeg vil gjerne også presisere at over halvparten av NHHIs inntekter i budsjettet for 2017 kommer fra andre inntektskilder enn Velferdstinget. Det er derfor naturlig at vi ikke er fullstendig underlagt sentrumsstudentenes ønsker om hva våre penger skal brukes til.

Otterstad skriver i sitt innlegg at han tar utgangspunkt i NHHIs budsjett fordi dette er det eneste hvor det faktisk fremgår hva pengene brukes til. Det er derfor naturlig at han velger å trekke fram NHHI, da det er lettere enn å peke på noe han ikke vet hva er. Det er slik sett lite overraskende, men desto mer paradoksalt, at det gang på gang er NHHI som må svare for sin pengebruk. Personlig skulle jeg gjerne hatt større innblikk i hva pengene går til om en ser utover NHHI. Ved å oppmuntre til økt åpenhet og transparens uavhengig av søker, er jeg overbevist om at vi ville komme til en situasjon der pengene som blir tildelt, brukes fornuftig, hvilket igjen vil tjene fellesskapet.

Hva gjelder kjernen i Otterstad sin argumentasjon kan jeg dog legge til at i umiddelbar fremtid er ingen av våre lag kvalifisert til neste års EM, og dette er derfor ikke relevant for vårt budsjett for 2018. Det blir opp til framtidige NHHI-styrer å vurdere om dette er en praksis som skal opprettholdes. Avslutningsvis vil jeg også komme Otterstad i møte, og understreke at jeg forstår at han stiller spørsmål ved prinsippet, med utgangspunkt i datagrunnlaget han baserer seg på, og måten det er fremstilt på. En diskusjon rundt dette er sunt og vil tjene alle på sikt.