Nå er det opp til oss

LEDER: Vi unge og friske har et ansvar for ikke å bli ufrivillige drapsmenn.

RESTRIKSJONER. Råd fra myndighetene blir ikke gitt for å irritere oss. De er der fordi de trengs. Foto: Beate Felde
Publisert Sist oppdatert

Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.

Trenger du noen å ringe?

  • Helsenorge – spørsmål om koronavirus:
    tlf. 815 55 015
  • Mental Helses hjelpetelefon (døgnåpen):
    tlf. 116 123
  • Kirkens SOS (døgnåpen):
    tlf. 22 40 00 40

De siste ukene har vært en berg- og dalbane av inntrykk for de fleste av oss. Fra hånlatter av «hysteriet» rundt koronasmitten da det først blusset opp i Wuhan-regionen i Kina sent i desember, til lett bekymring da det spredte seg til Italia, for så full krise nå når epidemi er erklært pandemi. Land stenger grenser, økonomien er på vei i dass og folk hamstrer dopapir som om det er tredje verdenskrig. 

Men vi må ta dette seriøst. Nå er tiden inne for å droppe å tenke på selvrealisering en stund. Ingen av oss kommer oss på backpacking, treningssentrene er stengt, og det er liten åpning for å bli ansatt av prestisjetunge bedrifter. Det handler om liv og død, for mennesker, for bedrifter og for kulturlivet.

Det er opp til oss unge å ta vare på de som har dårligere immunforsvar. Dette inkluderer medstudenter, eldre, familie, naboer og barn. Rådene fra myndighetene kan virke grådig forvirrende til tider, med mange formaninger om hva man «bør» gjøre. Selv om språket så langt ikke nødvendigvis har vært utrolig tydelig – følg rådene, og er de uklare, bruk sunn fornuft. 

Et eksempel: Såkalte «koronafester» er bare å legge fra seg. Å samle en gjeng mennesker uten at det er helt nødvendig, i tillegg til å blande det med alkohol, er oppskriften på smittebonanza. Lørdag skrev Aftenposten en artikkel om en bankmann i Tyskland som smittet 17 personer på et utested. Det kan vi ikke ha noe av. 

«A little party could kill somebody» står det i kampanjen #max5, som nylig ble startet av Velferdstinget Vest. Kampanjen går ut på at man ikke skal være flere enn fem personer i fellesområder samtidig. Dette burde strengt tatt ikke være så vanskelig å få til.

Vi kan også se til Trondheim, der en gruppe studenter har brukt sosiale medier til å assistere de som er i karantene med handling eller andre tjenester de trenger med gruppen «Trenger du noe? Studenter som kan bidra i Trondheim!». Slike tiltak skjer også i Bergen, der både lektorstudenter tilbyr leksehjelp over nett og en gjeng jusstudenter handler for karantenesatte.    

Fokuset må ligge på å forhindre spredning og være et medmenneske. Vær med dine nærmeste, såfremt de ikke er i risikogruppa. Ta en tur ut, men langt fra andre folk. Finn på morsomme ting å gjøre: Kjør en Skype-fest med venner, ta en telefon til noen du mistenker er ensom eller lær deg en ny hobby. Les alle sidene du ikke fikk tid til å lese da det var konserter og arrangementer hver kveld. 

Uvissheten gjør dette skummelt, og vi vet ikke sikkert hvor langt det kommer til å gå. Husk at vi kommer oss gjennom dette. Men vi må gjøre en solid innsats, hele gjengen. Ikke vær en idiot.

Powered by Labrador CMS