Nyhet

Nå kan det bli økning i semesteravgiften

Til helgen avgjøres det om studentene skal betale enda mer i semesteravgift.

STUDENTPOLITIKK: Velferdstinget Vest skal vedta om semesteravgiften skal økes. Her ved leder Ida Lutro. FOTO: Truls Skram Lerø (arkiv)
Publisert Sist oppdatert

– Vi skal ikke ha noe høyere enn i Oslo.– Vi har vært innom både 50, 100, 200 og 250 kroner. Men vi skal ikke være noe høyere enn Oslo.

Det sier leder for Velferdstinget Vest, Ida Lutro, angående mulig økning av semesteravgiften for studenter i Bergen og på Vestlandet.

Sist gang Velferdstinget Vest, det tillitsvalgte organet med representanter fra studiesteder fra hele Vestlandet, møttes, diskuterte de en mulig økning av semesteravgiften. 

Avgiften har ikke økt de siste ni årene, og studentpolitikerne mener nå det er på tide med en økning. Det begrunnes ut fra prisveksten i samfunnet og med målet om å beholde og videreutvikle tilbudene for studentene.

Sist økt i 2014

– Det bestemmer Velferdstinget, svarer Lutro når hun får spørsmål om hva de ekstra pengene skal brukes på.

– Vi har ikke vedtatt noe enda, men slik jeg tolker diskusjonen på forrige møte, så er det at vi fortsetter å gi mesteparten til psykisk helse.

Per i dag går 48 prosent av semesteravgiften til Sammen psykisk helse, som blant annet inkluderer psykologtjenesten og ulike kurs.

Lutro håper økningen blir vedtatt, slik at tilbudene fra Sammen kan opprettholdes og videreutvikles dersom etterspørselen blir større.

Ved forrige økning i 2014 ble avgiften økt med 100 kr, fra 450 kroner til 550 kroner. 

VT-LEDER: Ida Lutro under Velferdstinget Vests møte i april. FOTO: Truls Skram Lerø (arkiv)

Semesteravgiftordningen er ulik på de forskjellige studiestedene. På Universitetet i Bergen (UiB) går hele avgiften direkte til Sammen, mens ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) er semesteravgiften 200 kroner høyere, og ligger på 750 kroner. Den ekstra kostnaden er en kopi- og læremiddelavgift.

Ved Norges Handelshøyskole (NHH) er semesteravgiften enda litt høyere og ligger på 760 kroner. Her går den ekstra kostnaden på 210 også til kopiering og opphavsrettigheter innenfor læringsmateriell. 

Beløpet for økningen er enda ikke bestemt

– Hvor mye forventer dere at økningen blir på?

– Vi har vært innom både 50, 100, 200 og 250 kroner. Men vi skal ikke være noe høyere enn Oslo. Vi skal ikke ha noe voldsom høy semesteravgift, det er ikke ønskelig fra vår side.

Tidligere i år vedtok Velferdstinget i Oslo og Akershus å øke deres semesteravgift til 690 kroner i semesteret.

– Hvis dere vedtar en økning, hvordan kan det forsvares når vi vet at studenter får dårligere og dårligere råd?

– Det går blant annet til gratis psykologtimer, og jeg synes man får veldig mye igjen for alle pengene vi spytter inn til Sammen. 

I dag fordeles pengene mellom mange ulike tilbud for studentene. Sammen bruker nesten halvparten på psykisk helse, deretter er det en balansert fordeling til tannhelse, karriereveiledning, helsestasjon for studenter, legetilbud og administrativt arbeid.

19 prosent er bevilget til Velferdstinget Vest, som igjen fordeler pengene videre til studentaktiviteter og organisasjoner.

Betaler semesteravgiften med glede

Ingeniørstudent Edvard Z. Børresen (23) forteller at det eneste han vet semesteravgiften går til, er printerkostnader. Hva resten brukes til, er han ikke sikker på.

– Hva synes du om nivået på semesteravgiften?

– Det er en fryd å betale den faktisk, det er så billig – det mener jeg, svarer Børresen. 

At det nå vurderes en økning av avgiften, har han heller ikke noe problem med.

LIKER SEMESTERAVGIFTEN: Edvard Z. Børresen (23) forteller at han fryder seg over å betale semesteravgiften.

Jusstudent Julie Negård (23) synes semesteravgiften er litt høy. Hun trekker frem at studenter jo må betale pensumbøkene sine selv.

– Vi har jo gratis studium ellers, så jeg synes det er en grei sum, men samtidig kunne den jo kanskje vært lavere, spesielt når vi må betale for bøker.

– Nå vurderes det en økning av summen, hva synes du om det?

MOTSTANDER AV ØKNINGEN: Julie Negård (23) ønsker ikke at semesteravgiften skal øke.

– Det er jeg ganske imot. Utgangspunktet er jo at vi skal ha gratis studier her i Norge, selvfølgelig er det jo ikke en avgjørende sum, men da går jo mye av poenget bort.

Musikkstudent Kayleigh Neff (26) forteller at hun er inneforstått med hva semesteravgiften går til og synes tilbudene er gode.

– Jeg synes det er rimelig med en økning som reflekterer det generelle markedet, rundt 3-5 prosent. Det virker rettferdig.

Psykologistudent Martin Frisli (27) har ikke noe imot en økning, men er heller ikke helt klar over hva semesteravgiften faktisk går til.

I TRÅD MED SAMFUNNET: Kayleigh Neff (26) mener økningen er på sin plass og speiler den generelle prisveksten i samfunnet.

– Nei, det spørs litt hva den går til, svarer han når han får spørsmål om hvorvidt han synes nivået på semesteravgiften er passelig.

Hva det endelige utfallet blir avgjøres på Velferdstinget Vests møte lørdag 20. mai.

GOD PENGEBRUK: Martin Frisli (27) er for økningen så lenge pengene disponeres til gode tilbud for studentene.

Studvest retter: I en tidligere utgave av saken ble Ida Lutro sitert på at semesteravgiften brukes på «billig treningstilbud, billig mat og drikke i kantina». Det stemmer ikke. Rettingen ble gjort 18. mai klokken 21.50.

Powered by Labrador CMS