– En ny generasjon burde også få sagt sitt

Dagens studentgenerasjon har aldri fått stemme over EØS-avtalen eller norsk EU-medlemskap. 

Nylig gjennomførte Norstat en måling for NRK der det kommer frem at 37 prosent sier ja til norsk EU-medlemskap, hvor kun seks prosent skiller ja og nei-siden. Dette tyder på at den negative holdningen til EU har endret seg drastisk de siste årene.

Nå arbeider flere for å gi studentgenerasjonen en ny stemme i denne avgjørende debatten.

Langt til Oslo, men enda lenger til Brussel

Ifølge førsteamanuensis på Universitetet i Bergen (UiB), Terje Knutsen, er målingen en tydelig konsekvens av de endringene som Europa står overfor. 

Knutsen trekker frem at immigrasjonsutfordringer, integreringsutfordringer og det grønne skiftet har ført til økonomiske vinnere og tapere. 

– Vi er jo tre fjerdedels medlem i EU allerede. Det eneste vi ikke er, er politisk medlem. 

– Europa i 1994 er noe helt annet enn Europa i 2025, forteller han. 

Likevel påpeker Knutsen at EU-skepsisen i Norge alltid har vært veldig stor. 

På spørsmål om hvorfor Norge har stilt seg skeptisk til det europeiske fellesskapet, svarer forskeren at svaret i utgangspunktet er en forelesning i seg selv. 

Likevel peker han på tre viktige punkter: negative assosiasjoner til EU, en annerledes næringsstruktur og forestillingen om at den norske bonden er bæreren av norsk selvstendighet.

– Noe som også ble nevnt ofte i 1994 var at det var langt til Oslo, men enda lenger til Brussel.

Samtidig er Knutsen tydelig på hva som er det mest rettferdige for dagens unge generasjon. 

– Jeg synes vi burde ha en EU-avstemning. EU har endret seg mye siden 1994, og en ny generasjon burde også få sagt sitt. 

Skuffet over Norge

Kristian Birkeland, leder av Vestland Europeisk Ungdom, er tydelig på hvorfor Norge burde ha en folkeavstemning om norsk europeisk medlemskap. 

– EU-medlemskap er min hjertesak. Vi ser at det økonomiske samarbeidet i EU er den beste veien å gå.

Birkeland peker på den politiske situasjonen vi ser i verden i dag, hvor han beskriver USA som mer autokratisk enn tidligere. 

– Økonomisk samarbeid er veien til fred. Det var dette som trygget forholdet mellom Frankrike og Tyskland, men også østblokken etter den kalde krigen. 

Samtidig ble denne freden brutt etter at Russland invaderte Ukraina i både 2014 og 2022. Det er grunnen til at vi har denne diskusjonen nå, mener Birkeland. 

– Vi kan være enige med Europa, men vi vil ikke bli med dem. Det synes jeg er dårlig av Norge. 

Han understreker at det burde være 28, ikke 27 medlemsland som skal stå samlet.

– Vi skal jo forhindre at en krig i det hele tatt skal komme på bordet. 

På spørsmål om fiskeripolitikk og hvordan Norge kan tape store summer på å bli med i det europeiske markedet, har Birkeland en annen løsning.

– EU har sagt at det burde være strengere reguleringer for fiske. Det vil være en fordel for fiskerinæringen og fisken om vi nedskalerer fiskingen.

Demokratisk fraskrivelse

En som derimot stiller seg kritisk til den økende EU-støtten er internasjonale studier-studenten på Universitetet i Oslo (UiO), Reidar Roll, som sitter i sentralstyret i Ungdom mot EU. 

– For meg handler det først og fremst om demokratisk fraskrivelse. Norge hadde fått maksimalt 15 seter i Europaparlamentet, mens Tyskland har 96, Frankrike 81, og Polen 53 seter. 

Roll peker på at EU preges av en liberal drøm som er ubetinget. Han begrunner dette med at EUs fellesskap bygges og styrkes i krisetider, slik man ser nå.

– Men til syvende og sist ønsker alle stater å sikre egne interesser. Fra mitt perspektiv, så kan man se at EUs strukturelle rammer medfører en konsekvens der EU ender opp med å være et verktøy for de mektigstes interesser. Eksempler på dette er når EU truer oss med fiskekrig. Det er ikke særlig liberalistisk eller koselig.

Kritisk til det liberale systemet

– Da Norge ble med i EUs energiunion, skjøt strømprisene til værs. Dette skjedde fordi vi la ut strømmen på et marked. Prisen forverret seg også for alle europeiske land etter at Russland invaderte Ukraina i 2022. Dette merker man som student, forteller han.

Samtidig understreker Roll at EØS-avtalen har tjent Norge godt, men at han stiller seg blandet til avtalen. 

– Tilgangen til det europeiske markedet kan være positivt, EU er tross alt Norges viktigste handelspartner. Særlig innenfor olje og gass, der en tredjedel av Europas import kommer fra Norge, er avtalen viktig, men Norge bruker ikke vetoretten sin. 

Roll stiller seg derimot også positiv til en ny folkeavstemning om EU-medlemskap. 

– Det er jo egentlig vi i Ungdom mot EU som prøver å ro den i land mest av alle.

Han peker på at innføringene av ulike EU-direktiver kun skaper mer misnøye i befolkningen. Roll ønsker at flere skal tørre å ta opp samtalen om Norges forhold til EU.