Norske studenter er mindre fornøyde enn før

Resultatene fra Studiebarometeret 2022 er klare. De fleste studenter er fortsatt fornøyde med studiene sine, men det gjelder færre enn før.

VANSKELIG: Mange studenter har oppgitt at de ikke er tilfredse med studiet sitt. FOTO: Iben Jorde (arkiv)
VANSKELIG: Mange studenter har oppgitt at de ikke er tilfredse med studiet sitt. FOTO: Iben Jorde (arkiv)
Publisert Sist oppdatert

Torsdag 16. februar kom resultatene fra det årlige Studiebarometeret, som gir en pekepinn på hva norske studenter tenker om egen studietilværelse.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) og Kunnskapsdepartementet har undersøkt studenters trivsel gjennom undersøkelsen Studiebarometeret siden 2013.

Undersøkelsen ble i fjor høst sendt ut til 95.000 studenter ved norske høyskoler og universiteter. Spørsmålene dreier seg rundt hvordan norske studenter opplever kvaliteten på studiet sitt.

Aldri svart så negativt

Hovedspørsmålet i undersøkelsen er hvorvidt studentene er «overordnet tilfredse» med studiet sitt. Her har studentene aldri svart så negativt som det de gjør nå.

På de tre siste studiebarometrene svarte henholdsvis 77 prosent, 75 prosent og 72 prosent at de var tilfredse med studiet sitt. For 2022 er tallet nede på 68 prosent.

I Nokuts egen hovedrapport fra undersøkelsen heter det at: «Bortsett fra tiltak i januar og deler av februar har imidlertid 2022 vært tilnærmet normal, selv om pandemien også har påvirket undervisning og studieliv også i dette året. Derfor er det kanskje noe overraskende at vi nå ser den største negative endringen vi har sett på nasjonalt nivå på dette spørsmålet i hele Studiebarometerets historie.»

Nokut-direktør Kristin Vinje trekker fram at de fleste studentene fremdeles er fornøyde:

DIREKTØR: Nokut-direktør Kristin Vinje understreker at det er store variasjoner mellom ulike studieprogrammer. PRESSEFOTO: Nokut
DIREKTØR: Nokut-direktør Kristin Vinje understreker at det er store variasjoner mellom ulike studieprogrammer. PRESSEFOTO: Nokut

– Den overordnede tilfredsheten med studiene har gått ned siden sist undersøkelse og er nå på det laveste nivået siden vi startet med Studiebarometeret. Samtidig er det viktig å understreke at studentene fortsatt i hovedsak er fornøyde med studiene sine. Det er også store variasjoner mellom studieprogrammer og utdanningsinstitusjoner, skriver Vinje i en pressemelding.

Bergen på topp – og nesten på bunn

Det er stor spredning på de ulike studieinstitusjonene hvor positivt de svarer på «overordnet tilfredshet». På topp finner vi Bergen Arkitekthøgskole (BAS) med et gjennomsnittlig svar på 4,8. Etter BAS følger Høyskolen for Ledelse og Teologi og Politihøgskolen, begge med 4,4.

På bunnen av lista finner vi Noroff University College med et gjennomsnittlig svar på 3,0. Noroff har høyskolecampus i Oslo. Høgskulen på Vestlandet (HVL), OsloMet og Dronning Mauds Minne Høyskole havner like over bunnposisjonen med et snitt på 3,6.

– Vi hadde forventet at vi skulle ha et sterkere resultat, nå som pandemirestriksjonene er over. Vi tar resultatene på alvor og vil sikre oss dybdekunnskap fra studieprogrammene, både der studentene er minst fornøyde og der de er mest fornøyde, sier Anne-Grethe Naustdal, prorektor for utdanning ved HVL om tallene fra Studiebarometeret i en pressemelding.

Naustdal skulle ønske at studentane heller lå i øvre sjikt av «alt i alt fornøyd». HVL har som mål å minst ligge på eit snitt på 4,1. Samtidig understreker hun at Studiebarometeret bare er en av mange ulike undersøkelser.

UiB på landssnittet, NHH litt over

Universitetet i Bergen (UiB) havner på det nasjonale gjennomsnittet på de aller fleste indeksene. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet kommer best ut av fakultetene.

Her er det oppgang på alle indeksene og 4,1 i overordnet tilfredshet. Samlet ligger UiB på nasjonalt nivå, med en overordnet tilfredshet på 3,8 i undersøkelsen.

MINDRE FORNØYDE: HVL ligger under landssnittet når det gjelder overordnet tilfredshet. FOTO: Aurora Åsheim (arkiv)
MINDRE FORNØYDE: HVL ligger under landssnittet når det gjelder overordnet tilfredshet. FOTO: Aurora Åsheim (arkiv)

– Resultatene fra UiB er sammenlignbare med de fra tidligere år, men det betyr ikke nødvendigvis at vi er tilfredse. Det er helt klart en del ting å ta tak i. Etter flere år med pandemi, begrenset fysisk undervisning og varierende tilstedeværelse som følge av nedstenginger, tar det tid før alle får etablert gode rutiner for studiehverdagene sine, sier Pinar Heggernes, prorektor ved UiB, i en pressemelding.

På Norges Handelshøyskole (NHH) er det noe forskjell på bachelor- og masterstudentene.

Masterstudentene på økonomi og administrasjon gir 4,1 poeng av fem mulige poeng på overordnet tilfredshet. Det er 0,3 poeng mer enn landsgjennomsnittet. Studentene på masterprogrammet i regnskap og revisjon gir 4,2. Til sammenligning har bachelorstudentene et gjennomsnitt på 3,8.

–  På NHH er vi opptatt av at studentene våre skal være attraktive i arbeidsmarkedet. Det gleder meg derfor å se at vi skårer høyt på tilknytning til arbeidslivet. Samtidig viser undersøkelsen at studentene våre er blant de mest tilfredse og arbeidsomme i landet, sier prorektor for utdanning, Stig Tenold, i en artikkel på handelshøyskolens nettsider. 

Studenter bruker mer tid på deltidsjobber
KAN TA TID: Prorektor Pinar Heggernes understreker at det kan ta tid før alle studenter får etablert gode rutiner for studiehverdagene sine. FOTO: Erle Musum Lyng (arkiv)
KAN TA TID: Prorektor Pinar Heggernes understreker at det kan ta tid før alle studenter får etablert gode rutiner for studiehverdagene sine. FOTO: Erle Musum Lyng (arkiv)

De siste årene har studentene brukt mer tid på jobbing ved siden at studiene. Tallene fra Studiebarometeret viser at dette har økt ytterligere.

Mens gjennomsnittstudenten på heltidsprogrammer brukte 8 timer i uken på betalt arbeid i årene 2017 til 2020, er antallet timer nå økt til 9,4.

– Økningen kommer både av at flere studenter er i arbeid og at studentene i arbeid jobber flere timer enn tidligere. To mulige årsaker til økningen er den lave arbeidsledigheten og den høye inflasjonen, sier Nokut-direktør Kristin Vinje.

Powered by Labrador CMS