300 millioner til nytt Griegakademi

Onsdag morgen har finansminister Jens Stoltenberg lagt frem forslag til statsbudsjettet for 2026. Budsjettet legger opp til å bruke 2201 milliarder kroner, hvorav 580 milliarder er oljekroner. Mengden oljepenger er ny rekord og tilsvarer 2,8 prosent av verdien til oljefondet. Hva betyr tallene for studenter?

Veien videre for Griegakademiet

Griegakademiet har vært oppe til debatt i flere år. I mai kunne Studvest melde om at det ble bevilget 10 millioner kroner mindre til nytt bygg i det reviderte statsbudsjettet. Ved fjorårets forslag til statsbudsjett var det originalt ikke bevilget midler til bygget. 

I juni i år ble første byggestein, en fiolinkasse, lagt ned på tomta som skal bli det nye Griegakademiet på Møllendal. Etter nesten ti år med venting fikk Instituttet for musikk bevilget 20 millioner kroner i vedtatt revidert statsbudsjett i juni i år. Summen var en oppstartsbevilling og bygget har en estimert kostnad på nesten en milliard kroner. 

Regjeringen har foreslått 300 millioner kroner til nytt Griegakademi i årets forslag til statsbudsjett og 20 millioner kroner til utstyr til universitetet. 

Rektor ved UiB, Margareth Hagen, er positiv til at regjeringen foreslår dette. 

– Dette er jeg fornøyd med. Det var noe som var lovet og som vi forventet. Vi er godt i gang med planleggingen, og ser frem til at det nye bygget skal bli klart. 

Leder for studentparlamentet ved UiB, Kaja Sandvik, er fornøyd med at Griegakademiet får 300 millioner til nytt bygg. 

– Dette er viktig for studentene ved KMD. Jeg er utrolig fornøyd med at regjeringen har bevilget disse pengene til et nytt bygg for Griegakademiet. 

Ministeren svarer

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland forteller at det nye Griegakademiet skal stå klart til studiestart høsten 2029.

Aasland forteller Studvest at hun er glad for at arbeidet kan starte. 

– Dette er viktig for musikkutdanningen og det er viktig for Bergen, sier hun. 

– Hva betyr dette budsjettet for studenter? 

– Dette er en god investering i kunnskap og vi fortsetter å satse på studentboliger og opprettholde studenters kjøpekraft, sier hun.

I mai vedtok Stortinget å binde studiestøtten til G i løpet av 2025-2029, slik at den øker hvert år i takt med inflasjon. I regjeringens forslag til statsbudsjettet blir ikke denne endringen innført til neste år, men regjeringen vil komme tilbake til vedtaket overfor Stortinget på en egnet måte. 

Satt i gang nytt utvalg 

På mandag ble det kjent at regjeringen setter ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå utdanningsstøtte med anbefalinger som skal komme i 2027. 

I dagens budsjettforslag øker studiestøtten med 2,1 prosent. For året 2025/2026 får studenter 166.860 kroner i basisstøtte fra Lånekassen, som betyr 1,28 G (folketrygdens grunnbeløp). 

Dersom prisveksten holder seg som forventet på 2,2 prosent, betyr det at regjeringen har bevilget mindre til studiestøtte. 

– AP fridde til studentene gjennom valgkampen med å love å knytte studiestøtten til G, har dere sviktet studentene?

– Nei, vi har lovet å gjøre det i denne stortingsperioden og det skal vi gjøre, sier hun. 

Aasland legger til at det vil bli sett nærmere på studiestøtte i det offentlige utvalget om utdanningsstøtte. 

– Siden 2021 har studenter fått over 40.000 kroner mer i året og vi fortsetter å holde trutt med å opprettholde at studenter har kjøpekraft, legger hun samtidig til.

Endring i studentbolig-tilskudd

Tilskudd til bygging av studentboliger var på 806,5 millioner kroner fra vedtatt statsbudsjett i desember 2024. I dette statsbudsjettet er det bevilget 863,4 millioner kroner. 

Regjeringen foreslår å redusere antallet tilsagn om tilskudd til bygging av studentboliger fra 3050 til 2000 hybler midlertidig i 2026. Dette begrunnes ved at studentsamskipnadene har begrenset kapasitet til å sette i gang flere nye byggeprosjekter i 2026. 

Til tross for nedgangen er Margareth Hagen fornøyd. 

– Dette er kjempebra. Vi har planer om å bygge nye studentboliger nærmere sentrum på høyden, og det får vi mulighet til nå. 

Sjur Selsvik, leder i Sammen, kaller tilskuddsnivået fornuftig. Han mener regjeringen lytter til samskipnadene og opplever god dialog med statsråd. 

Studentvelferden

Tilskudd til velferdsarbeid fra vedtatt statsbudsjett i desember 2024 var på 90,867 millioner kroner. Studentsamskipnadenes velferdsarbeid har fått bevilget 94,138 millioner kroner fra årets foreløpige statsbudsjett. Det betyr en endring på 3,6 prosent fra i fjor. 

I likhet med fjoråret, ønsker regjeringen også å få flere unge raskere ut i arbeid. Dette skal gjøres gjennom å øke potten til arbeidsmarkedstiltak på 600 millioner kroner, melder NRK. 

– Uholdbart budsjett

Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Sigve Næss Røtvold er skuffet over forslaget om å ikke knytte studiestøtten til minimum 1,5 G. 

– Arbeiderpartiet viser nå sitt sanne ansikt. Vi hadde forventet mer fra en regjering og et parti som hele valgkampen har snakket så mye om satsing på studentene, sier Næss Røtvold.

– Det er uholdbart. Studentene går 5450 kroner i minus hver eneste måned. Svaret fra regjeringen er en økning på under 320 kroner. Dette dekker verken underskuddet eller de økte utgiftene og betyr at studenter må bruke enda mer tid på jobben enn på lesesalen neste år, fortsetter studentlederen. 

Kaja Sandvik er heller ikke helt fornøyd.

– Jeg er skuffet over at studiestøtten ikke blir knyttet til G. Det betyr at studenter må jobbe mer, istedenfor å bruke tid på studiet og være aktive i studentlivet. 

Flere studieplasser

I forslaget fra regjeringen foreslår de en økning i antall studieplasser ved medisinutdanningen til UiB. Regjeringen foreslår 20 ekstra studieplasser gjennom UiB sin desentraliserte medisinutdanning (Vestlandslegen), og ønsker at de ekstra studieplassene skal ligge under Helse Fonna, som holder til i Haugesund. 

UiB har ønsket seg midler til nytt realfagsbygg, som vil koste opp mot 7,5 milliarder kroner. BT meldte at UiBs mål var 30 millioner til planlegging ved årets statsbudsjett, men universitetet fikk ingen midler.