Prinsen av UKEN under lupen
Sjefen festet ni dager i strekk for å bli kjent med alle de frivillige.
Publisert
Sist oppdatert
Egentlig så er det et militært område vi står på. Der hvor asfalten steiler brått mot gresset og Rosenkrantztårnet ruver i bakgrunnen. En laid back frakk med tilhørende chill solbriller skuer utover området. Koengen tilhører Henrik Lund og UKEN 18 nå.
Under seg har den joviale sjefen 1100 frivillige. Det er sammen med disse fotsoldatene NHH-studenten skal arrangere showet som annethvert år setter fyr på livslysten til tusenvis av Bergensstudenter.
– I 2016 gikk det hett for seg. Axwell & Ingrosso hadde tatt turen og jeg måtte pent delta i opprydningen dagen derpå. 4000 kvadratmeter med konfetti er et slitsomt åsyn for øyne i bakrus, forteller han.
Teltet med hvitt pulver
Joda, den gang var det sikkert kaos nok til å bli lettere oppgitt, men nå er det kun spent forventning å spore i uttrykket til Lund. Ikke så rart egentlig. Plakaten for UKEN 18 er fylt til randen med godt humør og store navn; alt fra St. Orvil’s day til UKErevy. Innimellom finner du også Aurora, Radioresepsjonen, The Game og D.D.E.
Men store navn og store planer ser ikke ut til å vippe Lund av pinnen.
– Det er viktig at ting er på stell, men jeg tenker ikke så mye på presset.
For to år siden var han selv sjef for teltet under UKEN 16. Den gang havnet et brannslokningsapparat i feil hender og simsalabim, så hadde CO2-kanonene til Karpe Diem skutt teltet fullt i hvitt pulver.
– Det endte med evakuering og et par medieoppslag. Men politi og brannvesen skrøt av oss etterpå, forteller Lund, påpasselig med å påpeke at sikkerhet troner øverst på prioriteringslista.
Bak rattet på varebilen som skal ta oss rundt i dag, sitter Karoline S. Hansen. Den assisterende PR-sjefen er UKEN-sjefens høyre hånd for dagen.
– Du skal få lov til å kjøre fra nå av!
Hansens pekefinger er ikke til å misforstå. Ordren er myntet på Lund. Dagens plan er at funksjonærene på både fakulteter og studiesteder skal smittes med ellevill UKEN-glede. Og slikt trenger man varebil til. I lag med et par stødige hender bak rattet.
– Freebies og hettegensere, alt skal ut til de frivillige! smiler Lund.
Flere baller i luften
Taket over er helt blått og sola skinner denne onsdagen i slutten av februar. Varebilen med UKEN-sjef, PR-leder og journalist ruller pent og rolig bortover brosteinen på vei til psykologisk fakultet.
– Oi! Du skal der du ja, utbryter Lund, idet en Volvo plutselig kommer inn i kjørebanen fra høyre.
Han har flere baller i luften om dagen. Store deler av festivalen går for ham ut på å være til stede for de frivillige. I tillegg kommer studiene, hvor han insisterer på å ta tre fag. Og det til tross for at sjefsjobben utgjør en normal arbeidsuke, noe den har gjort siden han stilte til valg.
– Man kan ikke søke seg til jobben som UKEN-leder. Man må vinne folkets gunst før de går til urnene. Vi lagde en slags TV-serie hvor visjonen for UKEN 18 ble presentert for å vinne valget, forteller Lund.
Den serien slo tydeligvis an, for nå sitter han her, med freebies og UKEN-gensere.
– Fremme! Psykologisk fakultet, utbryter Hansen.
Den assisterende PR-sjefen er avslappet i stilen og med et imøtekommende smil strekker hun ut hånda for å hilse på Anne Gro Parnemann, en av funksjonærene på psyk. fak. Lund klør seg i hodet, smått usikker på om det er lov å parkere der vi står.
– Jaja, det får bare gå, sier han før han selv hilser på funksjonæren.
– Kult å endelig se deg in person!
– I likeså! svarer Lund, smått smigret over at han tydeligvis ikke går i manko på respekt innad i det enorme teamet sitt.
Revy på kanten
Hastverk er lastverk, tenker journalisten, etter at sjefen har tredd en UKEN-genser over hodet.
– Viktig å promotere! gliser Lund, lykkelig uvitende om at frakken han slengte på sekundet etter skjuler ethvert snev av UKEN-reklame.
Inne på psykologisk fakultet står resten av gjengen til funksjonær Parnemann på stand. Billettsalget ruller og går blant brosjyrer og plakater. Men det er logoen til #Methree som stikker seg mest ut. Revyen, selve bærebjelken til UKEN, har sannelig ikke gått av veien for å skape blest rundt årets festivalen.
– Man kjenner ansvaret tynge. Revyen har jo røtter helt tilbake til 1947, og den har ry på seg for å være den beste i landet, tør jeg påstå, forteller Lund.
En av låtene til revyen fra 2008 runger fremdeles i gangene på de mange nachspielene til NHH. «Kvinnen i mitt liv» ble en umiddelbar slager, og årets UKEN-sjef er åpen om at det hadde så absolutt ikke vært feil dersom årets utgave også satte noen spor.
– Revyen er jo selve hjertet av UKEN, så den må jo bare bli bra!
Det er altså ingen hemmelighet at Lund har store forventninger til revyen. Men når det er sagt, så er ikke sjefen fri for nerver heller. Stor spenning er knyttet til det aktuelle temaet for årets oppsetning.
– Det skal jo settes på spissen, det har de ansvarlige for revyen vært veldig tydelige på. Men jeg har tenkt at noe av det kanskje er litt vel kontroversielt. Joda, det har jeg.
Det er ikke så vanskelig å forstå i grunn. Godt mulig er det at ikke hele studentbergen er klare for #metoo-vitser helt ennå.
– Men til syvende og sist er det viktig å spøke med kontroversielle tema, mener Lund.
Erre herre er party??
Etter endt visitt på psykologisk fakultet, retter Lund varebilsnuten mot mat.nat.
Mer trygg på parkeringen enn forrige gang, trer han ut av bilen og tar imot boksene med chips og gensere som PR-Hansen lemper opp på armene hans.
Nedover bakken fra fakultetet, spankulerer det mot oss et eneste stort glis.
– Halla! Her er det full fres! observerer gliset.
Axel Collett heter han, leder for funksjonærene på stedet.
– Ja, 10 000 billetter solgt! Ballen ruller, svarer Lund.
Oppe på standen koser funksjonærene seg med brownies og chips. Colletts utstråling smitter tydeligvis over på gruppa, noe Lund vet å verdsette.
– Som leder tenker man mye på logistikk, beredskap, budsjett, osv. Men for at folk skal gjøre en god jobb så må de ha det gøy også. Da hjelper det med sånne som Axel.
Og sannelig høres det ut som Henrik Lund & Co. har hatt det gøy. Etter den første runden med ansettelser i august 2017 ble alle funksjonærene invitert til en hyttetur på Kramboden for å bli bedre kjent. Noen ble der lenger enn andre…
– Siden funksjonærene var så mange, så ble de fordelt på ulike dager. Men som leder er det viktig å si hei til alle, så derfor endte jeg opp med å feste ni dager i strekk, forklarer Lund.
Men det er ikke utelukkende på Kramboden at sjefen koser seg i godt lag. Med seg på UKEN-laget har han ikke bare funksjonærer, men også et UKEN-styre.
– Vi i styret blir jo en bestevenngjeng siden vi jobber så mye sammen. Mye av tiden min tilbringer jeg med dem, så joda, noen øl i godt lag har det blitt.
Og om det har gått noen pils under planleggingen og oppladningen til UKEN, ja så smeller det virkelig når festen begynner.
– Du finner oss nok på en del nachspiel til fire om natta. Så er det på‘n igjen klokka tolv dagen etter. Og så man må jo regne med at to-tre dager går forbi uten søvn i det hele tatt.
Stor tro på de frivillige
På vei fra mat. nat. til BI kjører vi forbi et banner fra fjorårets sykkel-VM. Tallenes tale var nådeløs etter at folkefesten var vel overstått, og det ble tydelig at arrangøren hadde gått i minus så det suste.
– Ja, der har vi et budsjett som slo litt feil, mumler Lund.
Han mener selv det er vanskelig å forutsi hvor mange billetter de kommer til å selge under UKEN, men kan fortelle at fjorårets omsetning var på 13,5 millioner.
– Men jeg tror at med 1100 frivillige så klarer vi å dra dette i land!
Etter enda et par runder med strabasiøse lukeparkeringer og freebies-dryss på både BI og Haukeland sykehus, kan Lund endelig sette seg tilbake i godstolen på UKEN-kontoret.
Nei, ikke helt enda, forresten. Først må mail åpnes, møter holdes og journalister høflig svares.
– Handler jobben om selvdisiplin?
– Tror nok det er en blanding. Jeg liker rutiner og har vent meg til at dette krever en del tid og arbeid. Men så skjer det jo gøyale ting hele tida da, så det føles ikke som en annen jobb. Ikke i det hele tatt!
Det hender likevel ofte at kveldene til sjefen blir tilbrakt på NHH, og han innrømmer at det tidvis kan bli slitsomt.
– Men siden vi alltid har hatt en klar plan så har det gått seg til.
Og det er det vel strengt tatt ingen grunn til å tvile på. Lund ser i alle fall ikke ut som han har tatt seg vann over hodet.
– Hva skal du senere ikveld da?
– Nei, nå skal jeg vel snart ta meg en joggetur.
Selvfølgelig skal du det. Selvfølgelig har du tid til det.
