Foto: Kristin Eidsheim

Tirsdag 15. oktober ble et seminar om konvertering av homofile holdt på NLA. Mens rektor satt med hendene i fanget.



DEBATTREGLER

NLA får kritikk for å leie ut lokaler til seminar om «homokonvertering». Rektor ved NLA nekter å stille til intervju, som er feigt nok i seg selv, men viser heller til en skriftlig uttalelse fra høgskolen. I uttalelsen peker NLA på rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen.

Tidlig i vår gikk han nemlig ut og ytret bekymring for amerikanske tilstander blant norske studenter. Etter en samtale med amerikanske kolleger, og en runde ja eller nei til holocaust-fornektere på campus, mente han å se tegn til at stadig flere studenter ønsket såkalt «safe space». Med dette mente han at studentene ikke lengre tålte å bli stilt ovenfor litt ubehagelige eller politisk ukorrekte meninger. Han viste da også til flere saker ved amerikanske universiteter der studenter for eksempel hadde protestert mot enkelte gjesteforelesere, ofte fordi studentene mente den aktuelle foreleseren på en eller annen måte krenket minoritetsstudenter. NLA deler tydeligvis denne bekymringen.

Det er ganske skremmende at to rektorer ved to store utdanningsinstitusjoner i Bergen, begge ser ut til å ha problemer med å se studentengasjement som faktisk engasjement. I stedet velger de å avslå det som frykt for meningsmotstand. Det er svært problematisk, på flere hvis.

På ene siden viser rektorene at de ikke unner skeive og transseksuelle studenter den samme trygge studiehverdagen, fri for trakassering, som andre studenter, samtidig høvler de selv over meningsmotstandere og forsøker å avskjære dem i stedet for å lytte.

Jeg opplever på ingen måte disse NLA-studentene som redde for meningsmotstandere. De står opp, de deltar, de engasjerer seg i institusjonen sin, og ikke minst studiehverdagen, til sine minoritets-studenter. Det er utelukkende en god ting, uavhengig om hva man måtte mene om saken.

Dette handler ikke om at man er ekstra sårbare eller redde for meningsforskjeller nå, kontra tidligere. Snarere heller at studentmassen har forandret seg. I takt med ideen om at høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle, har også alle typer mennesker flokket til campusene. De siste årene har man sett en større åpenhet rundt legning og kjønnsidentitet, flere har turt å kommet ut, og flere har turt å være åpne. Det har selvsagt også gjort høyere utdanning mer tilgjengelig for kjønns- og seksuelle minoriteter.

Selv om ikke alle studenter er skeive eller transseksuelle, kjenner de fleste i dag noen som er det. Så når noen inviterer til seminar om hvordan man kan gjøre homofile til heterofile, oppleves ikke det bare som en meningsforskjell, men som direkte angrep på medstudenter, mennesker som står enn nær.

Det må da være lov å spørre seg om hvorfor kunnskaps- og vitenskaps institusjoner skal bruke tid og energi på oppspinn og konspirasjoner fra ekstreme miljøer, uten å bli avskåret av rektorene som lettkrenka og politisk korrekte.

Lik rett til utdanning forutsetter også lik rett til å slippe å bli trakassert på universitetet eller høgskolen. Homokonvertering handler ikke om å ha ulike meninger, det handler om man skal akseptere overgrep eller ikke. For vi har masse kunnskap om hvor farlig praksisen er.

Når rektorene holder fine festtaler om hvordan man har nulltoleranse for trakassering, hvordan alle er velkomne osv, forventer jeg at rektorene følger opp sine egne ord. Som skeiv eller transseksuell student føler man seg nemlig ikke alltid like velkommen eller trygg på studiestedet.

Studvest presiserer at Karoline Skarstein tidligere har jobbet som journalist i Studvest. 

Kommentarer

kommentarer