Sammen samles de i kirken: – Jeg tror ikke jeg er noe bedre enn andre

Latteren henger løst i St. Jakob kirke denne torsdagskvelden. Ute herjer det et typisk bergensvær. Inne er det lunt. Det er duket for korøvelse med St. Jakobs egne lavterskelkor, St. Jakor. Her kommer studenter og unge voksne for å synge sammen, enten man er gutt eller jente, har kort eller langt hår, er kristen eller ikke kristen. 

– Man må ikke tro eller føle seg hjemme i kirken for å være med i koret, forteller den unge presten, Øyvin Rudolf Sønnesyn Berg (29), når han ønsker velkommen til korøvelsen. 

Berg er ikke kledd slik man ser for seg en typisk prest. Han har på seg helt vanlige klær, og glir rett inn i mengden med studenter.  

– Religion er et sensitivt tema for mange. Mange vegrer seg for å fortelle andre at de er kristne, sier han.

Presten forteller at flere i menigheten hans opplever at de møter på fordommer, og at det er stigmatiserende.

– Man kan fort bli satt i en bås, og da er det plutselig rart å være på Tinder eller å bli sett ute med en øl. Hvem har lyst til å bli stilt spørsmål om helt hverdagslige ting, bare fordi man har en tro, spør Berg. 

Rart å tro?

Emma Løvaas Akyeampong (25), som studerer medisin på Universitetet i Bergen (UiB), er med på korøvelsen. Hun forteller at hun har vært kristen hele livet.

– Troen min er viktig for meg. Det er noe med det å ta del i et fellesskap i hverdagen.

Akyeampong føler seg ikke annerledes fordi hun går i kirken, blant annet fordi de er flere kristne på studiet. Hun har gjennom oppveksten på Stovner i Oslo møtt mange kulturer. Her var det både tro og ikke tro. På den måten var det jo ikke noe rart at hun også trodde på noe.

– Som student er det liten tvil om at alkohol har stor plass i studentkulturen. Hva er ditt forhold til det?

– Jeg drikker, ja, men jeg prøver å ikke ha et stort alkoholforbruk. Det handler jo tross alt om å tenke på helsa, men man kan jo ta et glass vin. 

– Men du har aldri vært på grøftefylla?

– Nei, det har jeg aldri vært, og det kommer jeg aldri til å være. Det handler jo litt om å vite hva som er best for meg, svarer Akyeampong

– Troen gir meg noen grunnleggende verdier, og hjelper meg med å gi en retning på hva som er viktig i livet. Hva man burde prioritere og så videre, sier hun.

Pausen nærmer seg over. Koret fortsetter med Coldplay-sangene, som vi forstår er tema for øvelsene framover. 

Jesus er med i alt 

Dagen etter er kirken igjen et samlingspunkt for de unge kristne som hver fredag kan komme innom kirken til studentlunsj og lesesal. Fra klokken ni til tolv er salen, som dagen i forveien var fylt med korsang, gjort om til lesesal med bord og stoler. Klokken tolv er lunsjen klar, og matbuffeten serveres inne i kirkerommet ved alteret. I det som nå ligner en kafé står den unge presten. Berg presiserer overfor oss at vi må være varsomme når vi tar bilder, slik at ingen av studentene kan identifiseres. 

– Det er ikke alle som vil ha trykt i avisa at de deltar på arrangementer i kirken.

Simen Askeland (23) og Sverre Olai Knardal (22) er til vanlig aktive i andre menigheter, men pleier å komme på studentlunsjen på fredager. De to studentene har vært kristne hele livet, og gir foreldrene mye av æren for det. 

– Jeg har vokst opp i et hjem der Jesus er grunnen til hvorfor vi lever. Mamma og pappa har tatt Jesus med i alt, og det har vært måten de har levd livet på. Det har gjort at jeg ikke har hatt lyst til å gjøre det på noen annen måte, forteller Askeland.

Knardal forteller at også hans foreldre har vært flinke til å være forbilder, og tror at dette har gjort at han ikke har savnet for eksempel festing. Men det var likevel en tid på videregående hvor Knardal, i møte med det han kaller en «en hardbarka ateist», måtte ta en runde med seg selv om hvorfor han valgte å tro.

– Han stilte meg en del spørsmål som gjorde at jeg måtte undersøke om det jeg hadde lært stemte overens. Etter mye tid fant jeg ut at det stemte. Det er vel egentlig derfor jeg er kristen i dag. 

Selv mener ikke de to guttene at de er noe bedre enn andre studenter.

– I bibelen står det at ingen mennesker lever perfekt. Det er jo derfor vi trenger Jesus. Jeg tror ikke jeg er noe bedre enn andre, bare fordi de for eksempel er homofile og jeg er kristen. Vi trenger alle Jesus. Det er derfor Jesus kom, legger Askeland til.

Student Ingvild Aurland Lossuis (27) forteller at hun heller aldri har tvilt på om Gud eksisterer. Utenom lunsj, forteller 27-åringen at hun også ellers bruker mye tid i St. Jakob. 

– Det har nok heller vært perioder jeg føler at jeg ikke er god nok for Gud, forklarer hun. 

Lossius opplever at hun noen ganger synes det er vanskelig å forstå noen av tekstene i Bibelen der det står om hvem som skal bli frelst og ikke. Hun tror likevel dette er spørsmål mange sliter med i perioder. 

Gudssøken og åpenhet

Berg, som er presten i St. Jakob kirken, forteller at han har snakket med flere om de kunne tenke seg å snakke om troen sin til Studvest, men det ville de ikke. Ifølge ham var de redde for hva folk ville tenke om dem dersom de sto fram i en avis om det å være kristen. Det var en frykt om å bli møtt med fordommer.

– Hvor kan disse fordommene komme fra?

– Mange forbinder kristne med benektelse av vitenskapen, hat mot homofile, og andre fordommer, rett og slett. Og noen kristne mener jo det også, men det er ytterst få. Dette kan jo føre til at det blir litt tabu å gå i kirken. Noen har kanskje vonde opplevelser og får litt avsmak på kirken. Det synes jeg er trist. 

Berg forteller at han tror mange mennesker opplever en genuin gudssøken, men han er redd det ikke er rom for å snakke om det. 

– Hvis det er slik at vi har et åndelig behov i hverdagen vår, så bekymrer det meg at man må undertrykke dette hele tiden. Hva vil skje i fremtiden om vi går rundt med et viktig behov vi ikke får dekket?

Når vi forlater kirkerommet vil den unge presten gjerne komme med en oppfordring: 

– Vi har alle et ansvar om å gjøre rommet rausere og åpnere. Vi må sørge for at det går an å si at du er kristen og bli møtt på en god måte. Enten du er muslim, hindu, eller ateist.

Les også: Nå fjernes filosofihistorie fra exphil på fakultetet
Les også: Aktivistprofessorens hjerteprosjekt