Eksamenstiden er en stressende periode i seg selv for mange, kanskje spesielt nå. – Man blir jo ekstra stressa av at det er så mye restriksjoner og nye endringer hele tiden, så jeg synes det verste er at det ikke er noe forutsigbarhet, sier studenten Krogsrud.

Vi har oppsøkt studentene som verken har bibliotek eller lesesal tilgjengelig for eksamensperioden. Hvordan har omstillingen vært, hva savner de og hvordan har de det egentlig?


Annonse

Forrige fredag innførte kommunen inngripende tiltak som innebar påbud om digital undervisning. UiB svarte med å stenge bibliotekene og lesesalene sine. Eksamensperioden har allerede startet for mange og den vil uten tvil se annerledes ut dette semesteret.

Godt Brød Christie Café, kl. 13.03, Karen Mathea Ulvund Solstad
IKKE ENKELT. For Solstad har korona lært henne å bli flinkere til å holde roen.

Hvordan er stemningen?

– Det går egentlig ganske fint, men det er jo ikke alle kaféer som er så glad for at studenter er overalt liksom. Det er litt vanskelig av og til.

Får du tilfredsstilt alle dine personlige behov?

– Jeg mangler kos. Jeg mangler klemmer. Jeg mangler å kunne invitere folk på middag, kafébesøk og brunsj, og bare kunne være med alle vennene mine.

Hvordan ser rutinen ut frem mot eksamen?

– Jeg er veldig sånn på å lage lister. Jeg tar for meg forskjellige kategorier for gjøremål og skriver punkter på hver av dem. Og så våkner jeg opp tidlig og leser, jobber, og så har jeg en liten strategi på kos.

Hva gjør du for å koble av?

– Da går jeg på kafé… Selv om jeg er på kafé når jeg leser også. Dere aner ikke hvor mye jeg er på kafé – det er helt sykt faktisk. 

Godt Brød Christie Café, kl. 13.33, Live Krogsrud
SAVN. Krogsrud ønsker helst en strukturert og forutsigbar hverdag, men opplever omstillingen som en god erfaring.

Hvordan har du det akkurat nå?

– Ehm, det er eksamen om to dager så jeg er ganske stressa. I går var jeg veldig frustrert, for da var jeg usikker på hvor jeg skulle sitte og lese. Vanligvis sitter jeg på lesesal eller på skolen og det er det jeg liker best. Det er der jeg egentlig vil ha eksamen også.

Er det noe positivt i det å kunne styre hverdagen selv?

– Det å bli kastet rett ut i det og lese på egenhånd som førsteårsstudent er jo vanskelig. Man mangler kanskje litt sånn strategi og struktur. 

– Vi har nå for eksempel fått tidligere eksamensoppgaver fra skoleeksamen å jobbe med. Det gjelder egentlig ikke for hjemmeeksamen i det hele tatt, så man vet ikke helt hva man går til i år.

Hva savner du mest?

– Friheten til å gjøre det jeg vil, når jeg vil. Jeg savner for eksempel ikke det å kunne dra ut i seg selv, men som en del av det at hverdagen er mer variert. Det å finne på det jeg vil, når jeg vil, være sammen med de jeg vil.

Godt Brød Vestre Torggaten, kl. 14.04, Brigt Arve Toppe Håvardstun
MENTALE BØLGEDALER. Håvardstun var i en periode i sin egen boble og følte at ingenting fungerte, nå prioriterer han det å komme seg ut.

Hvordan er stemningen?

– Jeg får jobbet fint, det er litt lyd her, men det er hyggelig. Ikke like bra som lesesal, men bedre enn hjemme. Vanligvis tilbringes det opp mot 30 til 40 timer på lesesal per uke.

Hva skulle du ønske at du hadde nå?

– Det ble sagt litt på tull mellom kompiser at «okei, hvis vi kan samles ti stykker, låse oss inn på lesesalen i to uker, bestille Foodora hver dag og ta med sovepose», så hadde vi gjort det for vi har så lyst å være med hverandre.

Hvordan ser rutinen din ut?

– Jeg har en konkurranse gående med noen venner, hvor vi skal stå opp og begynne å jobbe før klokken 09. Hvis vi ikke gjør det så skylder vi én øl i potten til alle sammen. Jeg har et høyt nok konkurranseinstinkt til at jeg kan pushe meg selv på den måten.

– Og det å ta på seg skikkelige klær. Jeg har ikke vært så flink i det siste, men prøver å ikke gå rundt i joggebukse hele tiden. Og så har jeg begynt å gå en fjelltur hver dag, opp og ned Ulriken har jeg pleid å gå. Det er veldig deilig. 

Skylder folk deg et par øl nå?

– Jeg skylder de andre flest øl, det skal jeg være ærlig på. Men derfor er det kanskje best for meg at jeg har denne konkurransen. De andre hadde stått opp uansett, men jeg trenger den lille pushen. 

Espresso House, kl. 14.33, Oskar Hernæs Brandsø
ATMOSFÆRE. Brandsø trives med å lese på kafé, selv om han må finne andre måter å jobbe på med et høyere støynivå.

Hvilken score ville du gitt på en stemningsrapport?

– Midt på treet. Det kunne vært verre, men jeg vet også veldig godt at det kunne vært bedre. Jeg hadde jo to dager da jeg ikke jobbet med noe og bare var irritert og lei, og brukte det som unnskyldning.

Har det vært noe positivt?

– Jeg føler jeg har blitt bedre kjent med meg selv, selv om det høres litt klisjé ut. Men på en helt annen måte enn hvis jeg hadde kunnet gå ut med folk hele tiden. Jeg har brukt mye tid med meg selv og på meg selv. Og jeg har funnet ut at det ikke er farlig å være litt alene, det er litt digg og helt greit. 

– Føler du at det er noe du mangler?

– Det å ha gode venner. Jeg har en kjæreste her som er veldig flott og jeg har nærhet og noen som forstår meg, men det hadde vært greit for oss begge å ha flere å kunne gå til og snakke med om ting. Mental nærhet, hvis man kan si det sånn, det føler jeg kanskje at jeg mangler litt.

Studentsenteret, kl. 12.42, Kristiane Dahlen
VANSKELIG. Dahlen opplever eksamensperioden som ensom, og synes tilgangen på leseplasser kunne vært bedre.

Hvordan har du det akkurat nå?

– Ehm, litt stressa egentlig, fordi jeg ikke har garantert leseplass. Jeg har ikke muligheten til å sitte hjemme fordi jeg bor med kjæresten min og vi har bare én leseplass hjemme. Så det gjør det litt vanskelig.

Foretrekker du å sitte her heller enn på kafé?

– Ja absolutt, jeg føler jeg blir tvunget til å bruke penger hvis jeg sitter på kafe, og det er ikke ideelt for oss studenter. 

Hva savner du mest?

– Å få en klem av en venninne, det å være sosial og leve normalt. Du oppdager at det som var helt vanlig før, ikke er vanlig nå og du savner sånne småting.

Kommentarer

kommentarer