– Det er ikke noe man aktivt må betale, og da blir det på en måte en skjult kostnad, sier student Aslak Kasti Hyldmo.


Annonse

Aslak Kasti Hyldmo studerer sammenliknende politikk, og er en flittig bruker av strømmetjenester. Han bruker cirka 300 kroner i måneden av stipendet på musikk og underholdningstjenester.

Han er ikke alene. Tallene fra Norsk Mediebarometer (2016) viser at antallet bachelor- og masterstudenter som bruker videomedier, inkludert betalte strømmetjenester som Netflix, har økt siden 2015 (se faktaboks). Men tenker studentene over utgiften, eller er det blitt en ubevisst utgiftsfelle?

Hyldmo mener han er bevisst på sitt forbruk, men tror beløpene ofte trekkes fra kontoen uten at man tenker over det.

– Det er en utgift som bare trekkes automatisk fra kortet, og det gjør jo at pengene forsvinner litt av seg selv i løpet av måneden, sier han.

Han mener beløpene som trekkes kan forsvinne like lett som når man drar kortet på butikken, og at studenter heller nedprioriterer andre ting når de ser at kontoen begynner å bli tom.

– Det er ikke noe man aktivt må betale, og da blir det på en måte en skjult kostnad. På et eller annet tidspunkt ser man kanskje at man har lite penger, men da prioriterer man vekk noe annet ettersom pengene for abonnementene trekkes uansett hvis man ikke stopper tjenesten.

– Man kan la være å kjøpe to øl en uke

Politisk økonomi-student Silje Angeltveit er av samme oppfatning, og tror studenter anser strømming som en legitim utgift til tross for at stipendet er trangt. Selv benytter hun seg av abonnementer som foreldrene har, og slipper derfor denne utgiften.

– I utgangspunktet er det jo underholdning, men jeg tenker det er mye mer fornuftig å bruke penger på en strømmetjeneste enn å gå på kino, for eksempel, sier hun.

Angeltveit tenker også at man prioriterer annerledes dersom man ser at kontoen begynner å bli tom. 

– Man kan la være å kjøpe to øl en uke, og så har man spart inn den månedlige utgiften. Man kunne sikkert klart seg uten, men det er ikke en så stor utgift at man ikke kan ta seg råd til det.

tippel_jk_04

FLITTIG BRUKER AV STRØMMING. Aslak Kasti Hyldmo bruker HBO, Netflix og Spotify oftest. FOTO: JACOB KNAGENHJELM

Trenger ikke være dyrere

Medieviter Brita Ytre-Arne ved Universitetet i Bergen forsker på mediebruk blant befolkningen, og tror ikke strømming trenger å være dyrere enn bruk av andre medier.

– Blant unge er det en del strømming, og man bruker nok sikkert litt penger på det. Samtidig kan man spørre seg hvor dyrt det er i forhold til annen medieteknologi. Hvis man velger bare én betalingstjeneste blir det ikke så dyrt i forhold til stor flatskjerm med NRK-lisens og kanalpakke.

Ytre-Arne trekker også frem at mediepolitikken har som mål å gjøre TV tilgjengelig for befolkningen.

– Det er et viktig mål for mediepolitikken at det å se på TV skal være mulig og noe man har råd til, fordi det har en samlende funksjon i offentligheten. I hvilken grad strømming og serier har samme funksjon, er interessant å diskutere – det er jo ikke direkte samlende på samme måte, men kan likevel skape viktige felles opplevelser.

Har ikke ett eneste abonnement

Geografistudent Thomas Dehli er blant studentene som har valgt å ikke bruke strømmetjenester i det hele tatt. Dette er ikke på grunn av kostnaden, forklarer han, men fordi han er skeptisk til hvordan strømmetjenestene ofte benytter seg av reklame.

Selv brukte han tidligere både Spotify og Netflix, men har de siste årene gått over til å bruke andre tjenester som ikke benytter reklame eller krever abonnement. Han ønsker derimot ikke å være et moralpoliti som forteller andre at de ikke skal bruke slike strømmetjenester.

Streaming_CML_04

BRUKER ANDRE TJENESTER. De siste årene har Thomas Dehli sluttet å bruke reklame- eller abonnementsfinansierte tjenester, og bruker heller programmer hvor han slipper dette. FOTO: CAMILLA MJØEN LIEN

– Jeg synes generelt at strømmetjenester er positivt for de fleste, og tror det passer bra for mange i studentmassen, men i dag passer det ikke for meg. 

Dehli foretrekker å finne andre kilder til musikk, og bruker blant annet SoundCloud – en gratis tjeneste uten reklame. I tillegg låner han filmer fra biblioteket.  

– Det var egentlig ikke et spesielt tidspunkt hvor jeg bestemte meg for å slutte med Spotify og Netflix, det skjedde ganske naturlig og gradvis. Etter at jeg begynte på universitetet har jeg kanskje begynt å tenke litt mer kritisk til underholdningsselskapene, og gått vekk fra det mainstreame.

FIRE STUDENTER PÅ HØYDEN

1. Hvor mange streamingtjenester betaler du for i måneden, og hvor mye betaler du?

2. Har du noen gang regnet på hvor mye penger du bruker på streaming i løpet av et år?

Fempahoyden_CML_04

FOTO: CAMILLA MJØEN LIEN

Josephine Stuebs  

Studerer psykologi ved Universitetet i Bergen

1. Jeg tror jeg betaler rundt 99 kroner i måneden, men jeg har automatisk trekk fra kontoen, så jeg vet egentlig ikke.

2. Før hadde jeg flere ulike tjenester, men avsluttet fordi jeg ikke var helt fornøyd med kvaliteten i tillegg til at det ble dyrt. Nå har jeg bare spotify, og har hatt det siden 2011. Det blir mye penger for alle de årene, når jeg tenker meg om. 

Fempahoyden_CML_03

FOTO: CAMILLA MJØEN LIEN

Jo Skjæret

Studerer geografi ved Universitetet i Bergen

1. Jeg har bare Spotify, så det blir vel rundt 100 kroner i måneden.

2.  Jeg har sikkert brukt mer enn jeg ville, kanskje et par tusen.

Fempahoyden_CML_02Isak Berg

Studerer informasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen

1. Jeg har rundt tre, blant annet HBO, Netflix og Spotify, så det blir vel rundt 300 kroner i måneden. 

2. Ja, det har jeg! Det blir rundt 3600.

Fempahoyden_CML_01

FOTO: CAMILLA MJØEN LIEN

Klara Arnekleiv

Studerer juss ved Universitetet i Bergen

1. Jeg har Netflix og iTunes, men jeg vet ikke hvor mye jeg betaler i måneden. 

2. Nei, bare sånn grovt.

Kommentarer

kommentarer