– Jeg er alltid eldst på emnet. Eldre enn lærerne også, nå for tiden. Hvis læreren var eldst, så måtte han ha gått av.



Svein Hetland (77) kommer akkurat fra forelesning når han møter Studvest på Studentsenteret klokken 12:15. Han studerer første året på en bachelorgrad i filosofi. 

Men det er langt i fra første gang han studerer. 

– Det har blitt ganske mange studiepoeng etter hvert. Kun på Universitetet i Bergen tror jeg at jeg er oppe i 850 eller noe slikt. Så har jeg 180 fra Handelshøyskolen, og noen fra Universitetet i Oslo, forteller han.

Etter at han var uteksaminert fra Handelshøyskolen i 1966, har han mesteparten av tiden jobbet som direktør ved Bergen lærerhøgskole. Fra 1994 var han økonomidirektør ved Høgskolen i Bergen, kan han fortelle. 

Hetland pensjonerte seg som 70-åring i 2011.

Angrer ikke

Han legger ut om en rekke emner han har vært igjennom. Han har blant annet cand.mag. i fransk, tysk og nordisk, og bachelor i italiensk og russisk.

Over halvparten av emnene har han tatt ved siden av fulltidsjobb, mens resten, blant annet emner i gresk, latin og lingvistikk, har han tatt som pensjonist. Språk er altså ofte en fellesnevner.

REFLEKTERT. Hetland liker å ha tid til refleksjon og lesing.

– Jeg karakteriserer meg av og til som en «siviløkonom på avveie», for jeg har en lyst til språket, forteller Hetland.

Til tross for at han forteller dette, så er han fornøyd med at han gikk den retningen han gikk.

– Jeg valgte Handelshøyskolen og økonomi, som var populært i min tid. Jeg trivdes utrolig godt der ute.

Så du er fornøyd med at du gikk den retningen?

–  Ja, jeg angrer ikke på noe. Det nytter ikke. Man må se fremover.

Han forteller at han allikevel alltid har følt en dragning mot universitetet. 

– Det er lærdommen som har en egenverdi i seg selv. Lesing og læring er min hobby.

IKKE LEI. Selv om Hetland har brukt store deler av sitt liv på studiene, ser han ikke for seg å slutte med det første.

Har det alltid vært sånn?

– Ja, det har i grunn det. Jeg har alltid likt å gå på skolen.

Du har aldri vært skolelei?

– Aldri. 

«Jeg er en gammel mann – alene»

– Jeg er alltid eldst på emnet. Eldre enn lærerne også, nå for tiden. Hvis læreren var eldst, så måtte han ha gått av, sier Hetland lattermild.

Når han blir spurt om hvordan det er å studere i sin alder, siterer han en av sine favorittforfattere, Patrick Modiano, med sin egen vri:

– «Jeg er en ung mann – alene». Jeg omsetter det til: «jeg er en gammel mann – alene».

Han tenker seg om før han fortsetter:

– «Jeg elsker ikke isolasjonen, men jeg elsker ensomheten». 

Hetland utdyper:

– Jeg liker å være for meg selv av og til. For å reflektere og lese. Jeg setter meg alltid på første rad, for jeg hører litt dårlig, sier han og ler.

SPRÅKKYNDIG. Hetland er svært interessert i språk. Han har lest bøkene til Patrick Modiano flere ganger, både på fransk og italiensk.

Han forteller at han snakker med sine medstudenter når det faller naturlig, slik som i pauser og på seminarer.

Samtidig er han ikke redd for å delta aktivt.

– Jeg er ikke redd for å ta ordet og spørre. Det gjelder bare å holde seg litt tilbake og ikke spørre for mye. «Tale er sølv, men tie er gull», som det sies. 

Til ungdommen

Hetland forteller at han vil være varsom med å gi tips til de yngre ut fra egne erfaringer, og sier at ungdommen bør finne sine egne veier.

– Men hvis de spør, så kan jeg vagt svare: «Hva liker du best?» Da kan de følge hjertet, i stedet for hjernen.

– FØLG HJERTET. Hetland er forsiktig med å gi råd til yngre studenter, men oppfordrer til å gjøre det man har lyst til.

Han tenker tilbake på en tale han holdt i barnebarnet sin konfirmasjon.

– Da sa jeg: «ta vare på tiden, for den flyr». Jeg snakket om hvor viktig det er å bruke den fornuftig, men at man samtidig må ha gleder i tilværelsen og ha det gøy.

Han forteller videre at han er imponert over hvor flinke dagens studenter er til å uttrykke seg.

– Da jeg gikk på folkeskolen, så satt vi som lys og hørte på læreren. Nå er folk mindre redd for å ta ordet og reise seg opp. Vi var mye mer beskjedne i min tid. 

Til tross for sin interesse i studier, har han alltid et motto om at han ikke vil ta plassen fra noen andre.

– Det har jeg aldri gjort. Snarere tvert imot, så har jeg bidratt med én ekstra student.

KJENNETEGN. Hetland kjenner igjen NHH-ringen når han treffer folk.

Er du opptatt av at de unge skal lære?

– Absolutt. Jeg mener at kunnskap er makt. Uansett hva man utdanner seg i, så har det en egenverdi i seg selv.

Til tross for alle sine studiepoeng, så forteller Hetland at han på ingen måte vil skryte av dem. 

– Når jeg ser tilbake, så tenker jeg på hvor mye jeg har glemt av det jeg har lest. Det er ganske mye. Jeg greier ikke holde på alt.

Fremtiden

På fingeren bærer Hetland Handelshøyskolen sin ring, som han har hatt siden 1966.

– Man kjenner den igjen når man treffer folk, og kan si «du har også gått der ute!».

Han drar litt på ringen.

– Jeg er blitt tynnere i fingeren med årene, så den går litt lettere av nå.

Vil du fortsette å studere fremover i tid?

– Ja, jeg tror det. Man finner alltid interessante emner. Jeg kommer nok til å holde på så lenge både helsen og interessen strekker til. Jeg må føle en viss glede med det. 

FORTSETTER. Hetland tror han vil fortsette å studere så lenge helsen og interessen strekker til.

Føler du noe karakterpress?

– Nei, overhodet ikke, svarer Svein og ler.

– Men jeg synes det er greit å ha eksamen når jeg har jobbet med et emne. Da er det tilfredsstillende å kunne svare på det de spør om.

Han har ikke noen planer om å bruke studiepoengene til noe spesifikt.

– Studiene har ingen nytteverdi i økonomisk forstand. Jeg tenker overhodet ikke at jeg skal tjene penger på dette.

– Man lærer så lenge man lever, er det ikke det de sier? Man burde i hvert fall gjøre det.

Kommentarer

kommentarer