Studenttinget på Vestlandet får mest penger, men har lavest oppslutning

Og dette gjør de med millionene.

FOLKEVALGT: Bjørn Olav Østeby er leder for Studenttinget på Vestlandet. Arkivfoto: Julie Helene Günther
Publisert Sist oppdatert

Studvest har gjennomgått studentdemokratiene ved Bergens tre største utdanningssteder: Universitetet i Bergen (UiB), Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Norges Handelshøyskole (NHH).

I gjennomgangen har vi hatt fokus på gjennomføringskraft, bruk av midler og valgoppslutning. Med andre ord: Hva får studentene for millionene som brukes på demokrati?

Først ute er Studenttinget på Vestlandet (STVL).

Ingen av demokratiene Studvest har sett på får like mye penger, og ingen har så lav valgoppslutning blant studentene.

Her kan du lese om demokratiene ved UiB og NHH

  • Totalt budsjett for 2019: Mellom 4.800.000 og 4.940.053 kroner (avhengig av kommende ansettelse).
  • Valgoppslutning i 2018: 10,44 prosent (ca. 1670 av 16.000 studenter).
  • Resolusjoner gjennomført: 3 av 15 i 2018–2019.
  • Får penger fra: HVL
Studenttingets valgplakat i 2018. Arkivfoto: Eline Hjellbakk Pettersen.

Lønnsbudsjettet er et omtrentlig tall for sju medlemmer av arbeidsutvalget, pluss tre organisasjonskonsulenter.

Dette har de gjort for studentene

Studenttingets leder, Bjørn Olav Østeby, forteller de har fått ekstra midler i årets budsjett for å kunne organisere seg etter fusjonen av høgskolen, som var i 2017.

Han er fornøyd med at arbeidsutvalget kan jobbe fulltid med studentpolitikken. Han forklarer at de har svart på høringsuttalelse om studentmobilitet, kvalitetssikringssystemet og endringer i lov om universiteter og høgskoler.

– Dette er store saker. Hvordan kan den enkelte student merke hva dere har gjort for de?

– På sist møte i Velferdstinget behandlet vi en resolusjon om leieavtalen til Sammen, hvor vi tok til orde for at det skulle være enklere for studenter å si opp avtalen på kortere tid, sier han, og legger til at det er ett av mange eksempler de jobber med. I tillegg har de nå fått gjennomslag for søndagsåpent campus.

I året som har gått trekker han også spesielt fram vedtaket av felles praksisreglementet.

– Høgskolen skulle vedta reglementet uansett, men vi pushet på for at det skulle bli gunstig for våre studenter, sier han, og forteller at reglementet handler om å dekke kostnader knyttet til praksis.

Valgt gjennom mail

Østeby sier mye av tiden har gått til administrative aktiviteter i forbindelse med ny organisering.

– Millioner brukes til et organ som svarer på høringer og fikser på administrative ting i egen organisasjon. Kan det forsvares?

– Ja, når vi er med å påvirke høgskolen såpass mye som vi gjør, og er med på å utvikle høgskolen i en positiv retning.

– Har dere makt og konkret innflytelse?

– Ja, det mener jeg. De saker vi jobber for, er skolen stort sett enig i. Så hender det at vi har saker som tar lengre tid, sier han.

Oppslutningen ved forrige valg mener han blant annet kan skyldes valgsystemet, som var en lenke studentene ble tilsendt på mail.

– Jeg har lyst til å komme tilbake til der vi var før fusjonen, som var 30 prosent. Valgsystemet var nok en grunn til at det ble som det ble, sier han.

Ikke optimal pengebruk

– Forstår du om folk lurer på om pengene kunne blitt brukt bedre?

– Jeg mener ikke midlene brukes optimalt. Vi jobber for å disponere pengene bedre, og utvikle vårt eget budsjett slik at vi får mer igjen for pengene, sier han.

MILLIONER: 10,44 prosent av studentene ved HVL stemte ved valget. Bjørn Olav Østeby mener likevel pengebruken er legitim.

Østeby sier de kunne spart 150.000 kroner om de ikke hadde hatt møter utenfor Bergen, men at disse møtene styrker samholdet ved Studenttinget.

– Vi jobber for å få opp oppslutningen, og øke vår egen legitimitet. Men å argumentere for at de pengene som brukes, ikke er legitime å bruke, mener jeg blir feil. Pengene går til gode formål, og vi får mye gjennomslag. Selv om ikke alle studentene stemmer ved valg, så betyr det ikke at vi ikke bruker pengene på en god måte.

Han forteller at han ikke bekymrer seg for valgoppslutningen med mindre den blir enda lavere.

– Nå er det ingenting som tyder på at det går i feil retning. Vi fikk et tilbakeslag da vi gjennomførte fusjonen. Hvis oppslutningen ville gått ned fra ett år til et annet, så ville jeg stilt spørsmål ved om vi gjør ting riktig.

– Tenker dere å gjøre noe annerledes?

– Vi driver med utvikling hele tiden. Det studentene vil legge mest merke til i tiden framover, er omorganisering av studentråd og valg av studentrepresentanter i fakultetsråd, sier han.

Powered by Labrador CMS