LESERINNLEGG: «Uansett hvor mange ganger jeg leser at 90 prosent av studentene fra NHH har relevant jobb etter 6 måneder, er jeg konstant redd for at det skal vise seg at jeg befinner meg blant de siste 10 prosentene.»


Debatt
TEKST AV: Ingrid Gaarder Harsheim, NHH-student. FOTO: PRIVAT

TEKST AV: Ingrid Gaarder Harsheim, NHH-student. FOTO: PRIVAT

Jeg fikk tidligere denne uken tilsendt Svein Roger Selles innlegg da en venn, med rette, syntes det var informasjon jeg trengte å ta til meg. Jeg er den første til å innrømme at jeg til tider kan være en av de omtalte ubåtene som må hales ut fra lesesalen klokken 22 mot sin vilje. Jeg stresser, jeg er redd for at jeg ikke er flink nok og uansett hvor mange ganger jeg leser at 90 prosent av studentene fra NHH har relevant jobb etter 6 måneder, er jeg konstant redd for at det skal vise seg at jeg befinner meg blant de siste 10 prosentene.

Isolert sett syntes jeg derfor Svein Robert Selles innlegg var både fint og oppløftende. Det var deilig å lese en tekst blottet for velmenende råd om hvordan studentene kan gjøre seg mer attraktive for arbeidsgiveren. Innlegget var rett og slett kun en forfriskende, og sårt trengt, beskjed om at det er lov å tillate seg selv å slappe litt av. At det finnes mer i verden enn karakterer.

Når det er sagt, reagerte også jeg på at innlegget fremsto dobbeltmoralsk og jeg er derfor enig i mye av det Øyvind Fredriksen kritiserer Geelmuyden Kiese for. Det er en svært positiv trend at arbeidsgivere og bedrifter står frem og forsøker å avkrefte det de påstår er myten om at alt annet enn A- eller B-snitt betyr at drømmejobben er utenfor rekkevidde. Men det er bortkastet, og også direkte misvisende, dersom dette faktisk ikke er tilfellet.

Sånn sett synes jeg egentlig det er fint at Hans Geelmuyden i sitt innlegg i Studvest går ut og avkrefter enhver tvil som kan ha oppstått denne uken: Geelmuyden Kiese ER ute etter supermenneskene. Selle har helt rett når han sier at de ikke er ute etter ubåtene, for det de ser etter er de som klarer å kombinere et A-snitt med det Hans Geelmuyden kaller «å leve livet», og gjerne også et par frivillige verv i ulike organisasjoner.

På mange måter er det nesten noe vakkert med det hele, for er det ikke nettopp jakten på dette som gjør at de ansatte ved NHH forteller at de får besøk av knuste studenter som ikke klarer å holde fasaden, slik Svein Roger Selle skriver om? Toppen av kransekaka er Hans Geelmuydens utsagn om at Selle aldri har hevdet at de ansetter skoletapere – lesesalene på NHH kommer nok til å være fulle til klokken 23 denne eksamensperioden også.

Til slutt ønsker jeg å gi et klapp på skulderen til Svein Robert Selle for innlegget han skrev. Tanken var god, og jeg tror oppriktig på at han mener det han skriver. Dessverre er det eneste jeg sitter igjen med etter disse dagene med leserinnlegg et inntrykk av at kommunikasjonen innad i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese kunne trengt en oppgradering.

Hilsen skoletaper (23)

Kommentarer

kommentarer