Havbruk-studenten tror mange av studentene nå bekymrer seg mer for fremtiden etter regjeringens forslag. Instituttlederen er sikker på at kompetansen deres også vil bli etterspurt fremover.

FREMTID. Kristine Dahlgren, leder i linjeforeningen for fiskehelse og havbruk, tror mange nå vil bli bekymre seg for fremtiden som konsekvens av regjeringens forslag.


Flere selskaper i havbruks- og fiskebransjen har sendt ut permitteringsvarsler som følge av at regjeringen nå foreslår å innføre grunnrenteskatt i næringen. Det kan føre til en tredobling av skatten på lakseoppdrett.

Kristine Dahlgren (22) studerer havbruk ved Universitetet i Bergen (UiB), og er bekymret for at det som nå kan skje i næringen kan påvirke studentenes jobbmuligheter i fremtiden. 

– Det kommer jo til å påvirke oss. Dette er noe som kan bli satt i verk når vi skal ut i jobb, så jeg tror veldig mange blir usikre, sier hun.

Stort tema på lesesalen

Dahlgren, som også leder linjeforeningen for fiskehelse og havbruk på UiB, forteller at det som skjer er noe som blir snakket mye om i studiemiljøet.

– Det er kanskje 80 prosent av det vi snakker om på lesesalen nå.

Hun har tidligere fått inntrykk av at det ofte har blitt sagt at fiskerinæringen skal bli «den nye oljen», men at det nå likevel kan gå mot en usikker fremtid i arbeidsmarkedet.

JOBB. Dahlgren er mer bekymret nå enn det hun var for fire år siden.

Mange begynte studiet uten mye kunnskap om oppdrett, men valgte nettopp det det fordi næringen blir sett på som «stor og bra», sier Dahlgren. 

Hun forteller samtidig at hun er mer bekymret for fremtiden nå, enn hun var for fire år siden da hun søkte på studiet. 

– Det blir sagt at du er garantert jobb i forhold til mange andre studier, og da tenker du jo at du ikke trenger å bekymre deg. 

STUDIE. Kristine Dahlgren (22) er veldig fornøgd med studie hun har valgt.

Dahlgren er likevel tydelig på at hun ville valgt samme studie dersom hun skulle søkt igjen.

– Jeg ville kanskje ikke søkt med de samme grunnene som for fire år siden. Nå er det fordi havbruksnæringa er kjempespennende, og den trenger folk som kan utvikle teknologi og innovasjon.

Fremdeles behov for kompetansen

Ørjan Totland, instituttleder ved Institutt for biovitenskap, skriver i en e-post at han ikke tror det vil bli vanskeligere for studentene å få seg jobb i fremtiden.

Instituttleder ved Institutt for biovitenskap, Ørjan Totlant. Foto: Universitetet i Bergen

– Jeg er sikker på at deres høye kompetanse vil bli etterspurt framover også, sier han og legger til:

– Hvis det er slik at det blir vanskeligere å få relevant jobb i havbruksnæringen i en periode framover, er det uansett et stort behov i andre biobaserte næringer, og etter arbeidstakere med kompetanse innen biologi, molekylærbiologi, bærekraft, teknoologi og økonomi.

Han er enig med Dahlgren i at det lenge har vært stor optimisme rundt havbruksnæringen, og at denne foreslåtte innføringen kommer overaskende på mange.

Dette var noe man ikke visste om for noen år siden.

Totlands oppfordrer studentene i fagfeltet til å stå på videre.

– Jeg tror dette vil «roe» seg etter hvert, og at næringen også i fremtiden vil være en attraktiv arbeidsplass for våre kandidater.

Stor økning i skatteinntekster

Grunnrenteskatt er en skatt på de ekstra inntektene selskaper får fordi de får dra fordel av naturen, som hav og vind.

Det var i september regjeringen foreslo å øke skattesatsen når det gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Denne skatteøkningen vil også gjelde vannkraft.

Dette har skapt stor debatt, og flere i bransjen har gått hardt ut mot regjeringen.

Økningen i skatt på oppdrett og vannkraft vil til sammen utgjøre skatteinntekter på rundt 15 milliarder kroner årlig, i følge NRK.

Ifølge regjeringen er forslaget formet slik at kun de største aktørene i oppdrattsnæringen betaler denne skatten i praksis.

Kommentarer

kommentarer