USERIØST. Den typen private institusjoner som er i raskest vekst i verden er useriøse aktører som tilbyr utdanning av svært lav kvalitet som tar utbytte av virksomheten, skriver Juni Lund. ARKIVFOTO: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

Innen 2020 ønsker vi at 15 prosent av norsk støtte til utviklingssamarbeid skal være øremerket utdanning.



Har du hørt om University Inc.? De tilbyr  «the best future your money can buy!». Her er det ingen som  ser på karakterene dine når du søker, alt du trenger er å betale, også fikser de resten.

University Inc. er heldigvis ikke et ekte universitet, men en del av en politisk kampanje SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) og Norsk studentorganisasjon har satt i gang. Formålet med kampanjen er å opplyse om og kjempe mot kommersialisering av høyere utdanning. University Inc. er et satirisk bilde på den økende trenden der private aktører tilbyr høyere utdannelse av lav kvalitet til en høy pris.

Flere og flere mennesker velger å ta høyere utdannelse, og etterspørselen etter høyere utdanningstilbud er dermed økende verden over. I 2015 begynte 213 millioner mennesker å studere, dette er en økning på 29 prosent fra 2000. Men samtidig som antall studenter har økt, har ikke utdannelsesinstitusjonene nødvendigvis fått tilsvarende økt finansiering fra det offentlige.

Dette har resultert i et økende gap mellom etterspørsel fra studenter og et tilbud fra det offentlige. Dette vakuumet har blitt fylt av private aktører. Når noen sier private aktører tenker du kanskje på BI eller Harvard, men det er ikke disse jeg sikter til. For den typen private institusjoner som er i raskest vekst i verden er useriøse aktører som tilbyr utdanning av svært lav kvalitet som tar utbytte av virksomheten. Rett og slett de som ligner litt på University Inc.

En annen trend i høyere utdanning internasjonalt er økende priser på både privat og offentlig høyere utdannelse. I kombinasjon med ufullstendige låne- og stipendordninger fører dette til økende ulikheter i samfunnet, siden kun de med penger fra før av har råd til en høyere utdannelse av god kvalitet. På denne måten kan de med god økonomisk bakgrunn gå på universitetet, mens studenter med svak økonomi enten ikke får muligheten til å studere, eller blir sittende med hundretusener i gjeld.

Vi mener at høyere utdanning er et viktig verktøy for å lære å tenke kritisk og delta i den offentlige debatten, og for å skape et mer rettferdig og inklusivt samfunn. Når kun en liten elite har tilgang på høyere utdannelse, har en stor del av samfunnet dermed ikke de samme vilkårene for å delta og dette kan ha negative konsekvenser for hvordan samfunnet utvikler seg.

Når institusjonene har dårlig råd og må konkurrere med andre om å være så kostnadseffektive som mulig, kan resultatet bli at de kun har kapasitet til å ansette folk i midlertidige stillinger. Forskere som er ansatte i midlertidige stillinger vil være redd for å miste jobben, og kan derfor velge å sensurere seg selv. Den akademiske friheten blir dermed svekket. USA er det mest ekstreme eksempelet, der rundt  70 prosent av alle professorer er ansatt i midlertidige stillinger. På enkelte skoler i Colombia er så mye som 84 prosent ansatt i midlertidige stillinger

I tillegg vil mangel på offentlig finansiering av forskning føre til at forskere i større grad er nødt til å få privat finansiering. At private bedrifter finansierer forskning er ikke nødvendigvis et problem i seg selv, men det kan ikke være det eneste alternativet. Enkelte bedrifter kan velge å kun sponse forskning som er positivt for deres bedrift, og det er problematisk hvis ikke andre forskere igjen kan utfordre disse forskningsresultatene.

Vi mener at den beste måten å bekjempe trenden med kommersialisering av høyere utdannelse er at stater øker den offentlige satsingen på høyere utdannelse og i større grad evner å regulere de private aktørene innen høyere utdanning. Innen 2020 ønsker vi at 15 prosent av norsk støtte til utviklingssamarbeid skal være øremerket utdanning. Innenfor denne satsingen mener vi høyere utdanning burde få en viktigere rolle.

Utdanning er en rettighet – ikke en vare.

Kommentarer

kommentarer