SKOLEPENGER. Studentene (fra venstre) Peter Rolfsen, Aryan Gharshi og Fabian Johnsen reagerer på forslaget om å innføre skolepenger. – Jeg hadde ikke droppet studiene om dette hadde blitt innført, men det er sure penger, sier Gharshi. FOTO: Toril Sunde Apelthun.

Civita-rådgiver Mats Kirkebirkeland mener en studieavgift på mellom 5000 og 10.000 kroner vil gjøre susen. Det får flere til å reagere.



– Jeg vil gjerne snakke med han som har foreslått dette og høre hvilke grunner han har, sier student Fabian Johnsen (22).

Hans medstudent Peter Rolfsen spøker med at det hadde vært greit med en studieavgift på 10.000 dersom pengene blir brukt til å pusse opp fakultetet han går på.

– Hva skal disse pengene egentlig brukes til? Fest til foreleserne?, spør Johnsen.

–Jeg hadde ikke droppet studiene om dette hadde blitt innført, men det er sure penger, sier Aryan Gharshi (21).

– Alle må betale

10.000: Rådgiver Mats Kirkebirkeland i Civita mener en studieavgift på mellom 5000 og 10.000 kroner kan være med å finansiere tiltak mot sosiale ulikheter i utdanningen. PRESSEFOTO: CIVITA.

Utspillet om å innføre skolepenger kommer fra Mats Kirkebirkeland, som er rådgiver i tenketanken Civita og vararepresentant for Høyre på Stortinget. Kirkebirkeland peker også på at dersom foreldrene dine kun har grunnskoleutdanning er sannsynligheten for at du tar høyere utdanning bare 20 prosent. Dersom foreldrene dine har høyere utdanning er sannsynligheten for at du tar høyere utdanning selv 60 prosent.

– Vi har et utdanningssystem som reproduserer sosiale forskjeller, sier Kirkebirkeland.

Han tror at en studieavgift på mellom 5000 og 10.000 kroner i semesteret kan være et virkemiddel for å redusere denne ulikheten.

– Hva med studentene som kommer fra mindre ressurssterke familier, altså familier med lavere sosioøkonomisk status, skal de også betale?

– Alle må betale avgiften, også de som kommer fra familier med lav sosioøkonomisk bakgrunn, men disse pengene skal kunne finansieres fra Lånekassen, sier Kirkebirkeland.

Kirkebirkeland mener i tillegg at en del studenter ikke tenker så godt gjennom studievalget sitt og at en studieavgift vil føre til at de tar mer gjennomtenkte valg.

NSO går hardt imot skolepenger

Håkon Randgaard Mikalsen, leder i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, sier at Kirkebirkelands resonnement, at det er rettferdig å betale for utdanning når sosial ulikhet reproduseres i utdanningssystemet, ved første øyekast kan virke logisk. Men han mener det er feil og sier at innføring av skolepenger ikke vil bidra til økt sosial mobilitet, men heller heve terskelen for å ta høyere utdanning.

Han legger også til at forskningen på feltet er for svak.

– Kirkebirkeland snakker om sosial ulikhet og sier skolepenger skal fikse problemet. Det stemmer ikke. Hvis han er opptatt av omfordeling av penger i samfunnet burde han fokusere på generelle skatter og avgifter og ikke føre byrden over på studentene, mener Mikalsen.

Han får støtte av lederen i Norsk studentorganisasjon, Mats Beldo.

– Vi er fullstendig imot innføring av skolepenger i Norge. Gratisprinsippet vi har i dag gjør at alle har lik rett til utdanning, sier Beldo.

Selv om han er enig i at det er et problem at bare 20 prosent av dem som kommer fra familier med lav sosioøkonomisk status velger å studere, mener han at diskusjonen starter i feil ende.

– Problemet ligger ikke i at høyere utdanning er gratis, men heller at så mange velger å ikke benytte seg av tilbudet, mener Beldo.

IMOT: – Hvis Kirkebirkeland er opptatt av omfordeling av penger i samfunnet burde han fokusere på generelle skatter og ikke føre byrden over på studentene, mener SP-UiB-leder Håkon Mikalsen. FOTO: Toril Sunde Apelthun.

– Effekten i Norge er usikker

Katrine Løken, økonomiprofessor på Norges handelshøyskole, er enig i at det kan være økonomisk gunstig med innføring av en studieavgift. Hun presiserer at hennes mening er basert på en engelsk studie og at effekten det vil ha i Norge er usikker.

– Sånn i utgangspunktet skulle man jo tro at det bare blir dyrere for alle og at det er verre for de med lavere sosioøkonomisk status, sier Løken.

Hun forteller at hovedgrunnen til at det har fungert i England er fordi studielånet der er basert på inntekt og studentens sosioøkonomiske status.

– Min hypotese er at det ikke vil ha like stor effekt i Norge fordi forskjellen mellom fattige og rike er vesentlig mindre.

Kirkebirkeland mener studieavgiften kan spare staten penger, og at disse pengene kan brukes til tiltak som på skal få andelen studenter med lav sosioøkonomisk bakgrunn opp, for eksempel ved å styrke lærertettheten i tidlige stadier i skolen.

Beldo fra NSO mener imidlertid fokuset heller burde ligge på den videregående skolen og at de må informeres bedre om hvilke muligheter elevene faktisk har.

Kommentarer

kommentarer