UHELDIG. Jeg mener Studentparlamentet gjør seg selv en bjørnetjeneste når vi ikke prioriterer hva vi skal jobbe med, skriver Tobias Jensen Otterstad fra Blå Liste. ARKIVFOTO: SILJE FRIDÉN. 

Studentparlamentet velger en Ole Brumm-tilnærming og sier ja takk til alt sammen. 



Hver høst skal Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB) vedta Arbeidsutvalgets (AU) arbeidsprogram. Arbeidsprogrammet skal vare i ett år og definerer hva AU til SP-UiB skal jobbe med i sin periode. I utkastet AU hadde lagt fram lå det allerede mange gode studentsaker. Blant annet et forslag om en kartlegging av seksuell trakassering, et mål om å styrke kravene til pedagogisk kompetanse hos både forelesere og seminarledere og viderebygge opt-out ordningen for utveksling. Men like viktig: det var et arbeidsprogram som AU selv mente fylte 100 prosent av arbeidstiden sin.

Dessverre ble det ikke sånn. Til møtet ble det sendt inn 14 ekstra forslag til arbeidsprogrammet. 13 av disse gikk igjennom. Til tross for at vi i Blå Liste påpekte konsekvensene ved å stemme gjennom alt man liker og meldte at vi kun ønsket en liten økning i antall punkter, så valgte flertallet i parlamentet å utvide AUs oppgaver med over 20 prosent. En konsekvens av dette er at Arbeidsutvalget nå skal jobbe for å utforme en egen likestillingsstrategi, sammen med universitetet, på tross av at UiB allerede har en slik strategi. Blå Liste stilte spørsmål ved hva som var galt med den eksisterende strategien, men fikk ingen gode svar. Likevel bestemte flertallet seg for at vi måtte ha en ny strategi. Det er vanskelig å vite hvor lang tid det tar å overbevise universitetet om at de trenger en ny likestillingsstrategi, men det er uansett tid som kunne vært brukt på de andre punktene i arbeidsprogrammet. Av de sakene som risikerer å bli nedprioritert er arbeidet med å innføre automatisk karakterbegrunnelse, kartlegge dekningsgraden for lesesalsplasser eller få på plass et eget klimaregnskap for universitetet. 

Politikk handler om prioriteringer, og ingen kan gjøre alt samtidig. Konsekvensene av mandagens møte er at AU skal jobbe for at UiB skal gjennomføre tre tiltak på likestillingsfeltet det kommende året: en kartlegging av seksuell trakassering, en kartlegging av mobbing og opplevd rasisme (med mer) og utforme en ny likestillingsstrategi. Dette kan føre til at UiB blir Norges mest likestilte universitet, men mangelen på prioritering kan like gjerne medføre at vi ikke får noen av de tingene vi ønsker oss. Fremfor å faktisk stå samlet om behovet for å kartlegge omfanget av seksuell trakassering, så velger Studentparlamentet en Ole Brumm-tilnærming og sier ja takk til alt sammen. 

Jeg mener Studentparlamentet gjør seg selv en bjørnetjeneste når vi ikke prioriterer hva vi skal jobbe med. Vi gjør studentene en bjørnetjeneste når vi ikke klarer å si nei, men stemmer ja til alle gode tiltak, og jeg mener vi svekker vår kontroll over AU når de pålegges et arbeidsprogram som er 20 prosent større enn det de mener arbeidstiden kan dekke. Når vi til sommeren skal evaluere deres måloppnåelse, kan de si at tiden ikke strakk til og at noe måtte nedprioriteres. Eller at de prøvde å gjøre alt og derfor ikke har oppnådd så mye. Det vil være parlamentets feil at vi ikke prioriterte, men når arbeidsutvalget ikke oppnår målene sine så, er det studentene som tar konsekvensene.

Politikk handler om å prioritere. La oss prioritere bedre neste år.

Kommentarer

kommentarer