URYDDIG. Høgskolen har vært upresise i sitt svar til Kunnskapsdepartementet, mener jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. ARKIVFOTO: ADRIAN BRUDVIK

Et år før det kom fram at Høgskulen på Vestlandet brøt gratisprinsippet, konstaterte de til Kunnskapsdepartementet at de var innenfor loven.

Universitets- og høyskoleloven

I februar avslørte Studvest at studenter ble tvunget til å bruke tusenvis av kroner på studieturer. Både Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet (HVL) har i over ti år tatt egenbetaling fra studentene, stikk i strid med loven.

HVL gikk derfor ut og beklaget til studentene i april – og lovet samtidig å slutte med praksisen som bryter med gratisprinsippet i norsk utdanning.

Nå har Studvest fått innsyn i et brev som Høgskolen i Bergen (nå Høgskulen på Vestlandet) sendte til Kunnskapsdepartementet (KD) i februar 2016.

Der skriver høgskolen: «Det er ikke egenbetaling for studier som fører fram til en grad ved Høgskolen i Bergen».

Egenbetaling ulovlig

Brevet var et svar til departementet, som hadde bedt om en redegjørelse for studier høgskolen hadde i samarbeid med eksterne aktører. Et av spørsmålene KD stilte var om de studiene det eventuelt tas egenbetaling for er i henhold til loven om gratisprinsippet. Egenbetaling er som hovedregel kun lov dersom studiene det tas betaling for ikke er en del av en grad eller yrkesutdanning.

Det var til dette spørsmålet høgskolen forklarte at de ikke hadde noen egenbetaling som er i strid med loven.

Rolf Larsen, avdelingsleder i KD, forklarer overfor Studvest at brevet departementet sendte ut handler om høgskolenes samarbeid med eksterne aktører og hvorvidt disse samarbeidene har egenbetaling. Likevel mener han at høgskolen i sitt svar konstaterer at de ikke har egenbetaling for noen studier som fører fram til en grad, også for studiene som ikke er i samarbeid med eksterne aktører.

Nettopp dette avslørte Studvest i vår at ikke stemmer.

Dette er dokumentene som Studvest har søkt innsyn i. FOTO: TORIL SUNDE APELTHUN

Tar ikke selvkritikk

Kristin Ravnanger, utdanningsdirektør ved HVL i Bergen, signerte svaret til KD i 2016. Hun tar imidlertid ikke selvkritikk og mener studieturene som Studvest har omtalt tidligere ikke er det KD etterspør i brevet.

– De etterspurte om vi tar egenbetaling i form av studieavgift for gradsgivende studier, sier hun.

Hun påpeker samtidig at det uheldigvis har vært praksis at studentene har måttet betale egenandeler på noen obligatoriske studieturer.

– Men da stemmer ikke det du skrev til KD om at det ikke fantes egenbetaling for studier som fører fram til en grad? 

– Jo, for svaret mitt til KD handler om egenbetaling i betydningen studieavgift og ikke kostnader knyttet til studieturer.

Dette skillet mellom ulike typer egenbetaling er imidlertid ikke særlig heldig, skal man tro jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. Han var i sin tid med på å utforme Universitets- og høyskoleloven det her er snakk om.

– Definisjonen om at det bare gjelder studieavgift er alt for snever. Egenbetaling gjelder alle former for betaling, også studieturer. Slik Studvest referer denne saken til meg, kan det se ut som om HVL ikke har en riktig forståelse av regelverket.

Nekter feil

Utdanningsdirektør Ravnanger vil imidlertid ikke være med på at det har blitt gjort noe galt.

– Har du tolket loven feil i svaret til departementet?

– Nei.

– Men det står svart på hvitt i svaret deres at det ikke finnes egenbetaling i det hele tatt for studier som fører fram til en grad på høgskolen? 

– Du må gjerne se det slik, men det er ikke sånn vi har tolket det. Vi har ikke feilinformert KD på noen som helst måte, sier Ravnanger.

– Ikke mistenkelig, men uryddig

Den nesten to år gamle korrespondansen mellom høgskolen og KD, omtales av Bernt som upresis.

– Jeg har ikke følelsen av at det er noe mistenkelig med dette, men det er uryddig.

Bernt mener det er forståelig hvis høgskolen har begrenset sitt svar som følge av at brevet i utgangspunktet handlet om utdanning gitt i samarbeid med eksterne aktører.

– KD har vært uklare i hva de spør om og høgskolen har gitt et upresist svar.

EKSPERT. Jan Fridthjof Bernt mistenker at høgskolen ikke har riktig forståelse av regelverket. ARKIVFOTO: HANNE KRISTIN LIE

Måtte ha oppklaring

At studieinstitusjoner og departement viser ulik forståelse for regelverket om egenbetaling er ikke noe nytt. Etter flere medieoppslag og skriftlige spørsmål på Stortinget sendte KD i juli ut et notat hvor de redegjorde for hvordan studieturer kan finansieres.

«Det har vist seg at regelverket for egenbetaling har blitt tolket ulikt av utdanningsinstitusjonene», skriver KD i notatet.

Om studieturer skriver KD følgende:

«Etter departementets syn må en studietur forstås som reiser og opphold utenfor det faste studiestedet, eksempelvis skitur, skredkurs, feltkurs, tokt, ekskursjon og lignende [ …] Det kan ikke kreves egenbetaling av utgifter for turen, for eksempel kostnader til transport og boutgifter, når studieturen er obligatorisk og hvor deltakelse i turene er en forutsetning for å få avlegge eksamen».

Vi har ikke feilinformert KD på noen som helst måte.

Kristin Ravnanger, utdanningsdirektør HVL.

– Nettopp derfor vi har studentombud

Jonas Oliver Hui Dahl, leder av Studenttinget på Vestlandet, forteller at han synes det er dumt at høgskolen ikke har klart å ta tak i studietursituasjonen tidligere.

– Men i år har vi fått ansatt et studentombud, nettopp for å hindre at skolen lar være å følge de kravene som stilles fra Kunnskapsdepartementet, sier han.

Dahl opplever samtidig at HVL for tiden gir uttrykk for å ta mer ansvar for denne typen saker. Utover det har han ikke mer å kommentere.

Ved årsskiftet 2017 fusjonerte Høgskolen i Bergen med andre vestlandsinstitusjoner og ble til Høgskulen på Vestlandet. Derfor ble brevet som omtales i denne saken sendt til Høgskolen i Bergen. 

Kommentarer

kommentarer