Alle har ikke «the time of their life» på utveksling. Det er ingenting å skamme seg over.


Annonse
Debatt
TEKST AV: Kari Elida Eriksen, masterstudent i geografi. FOTO: Marikken Wullf Wathne.

TEKST AV: Kari Elida Eriksen, masterstudent i geografi ved UiB. FOTO: Marikken Wullf Wathne.

Er du en av de som er nervøs for å reise på utveksling fordi «det kan bli skikkelig kjipt»? Jeg er her for å fortelle deg at det kan veldig godt hende. Men det er helt greit.

Norske universiteter satser stort på internasjonalisering, og gjør tilsynelatende alt de kan for å sende oss studenter ut. På nett blir vi servert rapporter fra lykkelige studenter, og media forteller oss at å reise ut er det beste vi kan gjøre. Alle vennene dine hadde det fantastisk. Det er ikke rart vi får forhåpninger om at dette skal bli «the time of our lives». Da er det veldig lett å skamme seg og tenke at man har gjort noe feil hvis det ikke blir det.

Jeg var på utveksling i 2014, og kan med hånda på hjertet si at det var det kjipeste semesteret i studietiden min. Jeg satsa høyt, skulle oppfylle min barndomsdrøm om å bo i Frankrike. Jeg skulle ha det strålende. Jeg snakka skolefransk og visste at skolesystemet var hardt, men det skulle jeg klare. Og venner bekymret jeg meg ikke for, for alle vet jo at man får masse nye venner på utveksling!

Utvekslingssemesteret mitt var fylt av skuffelser: Jeg mestret ikke språket. Jeg slet i fagene. Jeg fikk mange bekjente, men ble sjelden invitert med på noe. Når jeg ble invitert var jeg som regel for sliten til å møte opp. Store deler av semesteret mitt ble tilbrakt liggende på senga, hvor jeg bladde gjennom sosiale medier og så alle mine nye bekjente være ute og ha det gøy. #timeofmylife #iloveerasmus #exchangeforever

Vi er mange som har tilbrakt semestre i utlandet fylt av frustrasjoner, slit og uendelig mange timer alene med Netflix.

Det ble bedre etterhvert. Jeg besøkte venner i andre byer, gikk på bokmarkeder og sang i kor. Jeg fikk noen venner som jeg spiste middag eller gikk på kino med av og til. Men det gode ble ofte overskygget av følelsen av at jeg «gjorde utveksling feil». Det var min egen feil at jeg syntes livet var kjipt, for de andre hadde det jo så gøy. Det var min feil at jeg ikke klarte å feste hele natta, være sosial og utforske en ny by hver helg. Det er jo det man skal gjøre på utveksling!

Utvekslingssemesteret mitt var fylt av skuffelser: Jeg mestret ikke språket. Jeg slet i fagene. Jeg fikk mange bekjente, men ble sjelden invitert med på noe.

Noen uker før jeg reiste hjem fortalte jeg det til en bekjent. Fortalte hvordan jeg nesten alltid spiste lunsj alene, at jeg ofte var så sliten at jeg gråt og at jeg følte at jeg hadde kasta bort utvekslingssemesteret mitt. Gjort det feil, liksom. Hun snudde seg, så rett på meg og sa: «Jeg også.»

Jo mer jeg spurte og gravde i bekjentskapskretsen min de neste ukene og etter at jeg kom hjem, jo mer forsto jeg at vi ikke var alene. Vi er mange som har tilbrakt semestre i utlandet fylt av frustrasjoner, slit og uendelig mange timer alene med Netflix. Vi bare kringkaster det ikke like høyt som de som hadde det fantastisk. Men sånn er faktisk livet noen ganger. Jeg sier derfor ikke at du ikke skal reise på utveksling, for det synes jeg du skal. Jeg sier bare at det er helt greit om det ikke er det beste semesteret i livet ditt.

Kommentarer

kommentarer