VIL HA FLERE KVINNELIGE LÆRERE. Andrea Ådland forteller at det kun er én kvinnelig underviser på jazzstudiet hennes.

Få kvinner søker jazzlinjen. – Det kan ofte bli litt «guttastemning» i timene.



– Jazz er like mye for kvinner som for menn, sier Andrea Ådland, andreårsstudent i vokal på jazzlinjen ved Griegakademiet.

Ser man på statistikken over antall kvinner som har studert ved Griegakademiets jazzlinje, kan man imidlertid få inntrykk av noe helt annet: Siden 2004 har kun 17 av 100 studenter vært kvinner. Ifølge en gjennomgang gjort av Bergens Tidende i mars i år, har Griegakademiet den laveste kvinneandelen blant jazzlinjene i Norge.

Thomas Tellevik Dahl, jazzmusiker og underviser på Griegakademiet, forteller at av de 17 kvinnelige studentene på Griegakademiets jazzlinje siden 2004 har kun tre stykker vært instrumentalister, mens resten har drevet med sang.

VASKE BORT STEREOTYPIENE. Thomas Tellevik Dahl mener stereotypiene som før var knyttet til livet som jazzmusiker ikke stemmer lengre og må vaskes bort.

Ved forrige opptak var det over 30 kvinnelige søkere til vokal, men ingen til instrument. Det er viktig å få fram at dette ikke er fordi kvinnene som søker på de ulike instrumentene ikke når opp, men rett og slett fordi det ikke er kvinnelige søkere til instrumenter, forklarer Dahl.

– Hvorfor er dette problematisk?

 – Jazz er musikk som henter inspirasjon fra alt og alle, og det er derfor viktig at også kvinner er representert. Talentet finnes like mye hos kvinner som hos menn, så det er derfor ingenting som tilsier at det skal være så få kvinner som spiller jazz, svarer han.

Et komplekst problem

Dahl mener det er et komplekst problem, og at det er flere årsaker som ligger bak det lave antallet kvinner:

– For det første er det stereotypiene som har vært knyttet til livet som jazzmusiker. Disse stemmer ikke, og må vaskes vekk, sier Dahl og henviser til at jazz tradisjonelt ble sett på som en maskulin uttrykksform.

Videre trekker Dahl fram at det er få kvinnelige forbilder, og at de få som finnes som regel er sangere. At det er mangel på dette er jazzstudent Ådland enig i.

– Jeg har kun lært om én kvinnelig jazzmusiker. Hadde det vært flere kvinnelige forbilder, tror jeg det hadde vært flere jenter som hadde valgt å spille jazz. Vi har også bare én underviser på studiet som er kvinne, og hun er selvfølgelig sanglærer, sier hun.

MUSIKERE. Jazzstudentene Sigurd Steinkopf og Andrea Ådland studerer henholdsvis trommer og vokal.

Ifølge Dahl er hovedårsaken til at det er så få kvinnelige lærere på jazzlinjen at det krever mastergrad for å bli ansatt i faste stillinger på høyskolenivå.

– Det er det få kvinner som velger å ta. Årsaken kan være at de er veldig ettertraktet som musikere. Dette fører muligens til at mange kvinner ikke trenger å ta master for å få seg jobb innenfor jazzmusikk. Det institusjonen helt klart bør bli flinkere til, er å bruke kvinnelige musikere på seminarer og workshops, mener han.

– Det er viktig med en balanse av kvinnelige og mannlige lærere, legger han til.

«Guttastemning»

Ådland er den eneste kvinnen i sin klasse, og forteller at det av og til oppleves kjipt å være kvinne alene.

– Det kan ofte bli litt «guttastemning» i timene, da merker jeg at jeg er den eneste jenten.

At kvinner som spiller jazz ofte mangler venninner som driver med det samme der de bor, er også en del av årsaken, mener jazzlærer Dahl.

Det blir dermed vanskelig å dyrke interessen og bryte gjennom, tror han. Dahl tror samtidig at kvinner og menn i dag omgås i større grad på fritiden enn tidligere, noe som kan gjøre det lettere enn før å dyrke interessen.

Må forkaste hele kjønnstankegangen

– Jeg tror at det er viktig at man forkaster hele kjønnstankegangen, og fjerner ord som «jentete» og «guttete». Vi har jo hørt om jenter som ikke blir tatt på alvor når de ønsker å spille jazz, mens guttene får ønsket oppfylt. Sånt burde ikke skje i vår tid, sier Dahl.

Han snakker om en kjønnsstigmatisering som vi ikke bare ser innenfor jazzkulturen, men overalt i samfunnet. At det er få kvinner på jazzlinjen, er bare en liten del av et større samfunnsproblem, mener han. Heldigvis ser han positivt på studentenes holdninger, og tror at dette er noe som kan endres over tid.

VI ER MUSIKERE, IKKE MENN OG KVINNER. Jazzstudentene Sigurd Steinkopf og Andrea Ådland mener vi må slutte å dømme etter kjønn, og se på alle som musikere.

Sigurd Steinknopf, trommeslager og den kvinnelige jazzstudenten Ådlands klassekamerat, mener også at det er viktig at man ikke dømmer mennesker etter kjønn:

– Når man spiller jazz er det viktig at man ser på alle som musikere, ikke som mann eller kvinne. Man må forkaste de sosiale normene. Jeg tror for eksempel alle legger spesielt merke til en trommeslager dersom hun er kvinne. Slik burde det ikke være, mener han.

– Kjønnskvotering vil ikke hjelpe når ingen kvinner søker

– Hvilke konkrete tiltak iverksettes for å øke kvinneandelen på jazzstudiet?

– Det viktigste tror jeg er å belyse problemet. I høstferien hadde vi for eksempel et gratis kurs for kvinner som spiller jazzmusikk; både for å vise dem at de ikke er alene og for å vise at kvinner er ønsket i jazzmusikken. Det kom nesten dobbelt så mange som det vi hadde håpet på, forklarer Dahl.

Kvinner skal føle seg rimelig sikker før de våger å stikke seg ut
Linn Frøkedal, AKKS

Han forteller at de fikk positive tilbakemeldinger fra mange i jazzmiljøet. Man skal lete lenge for å finne en jazzmusiker som ikke ønsker at andelen kvinner øker, tror Dahl.

– Vi har også snakket om kjønnskvotering, men dette vil være til liten hjelp når det ikke er noen jenter som søker. Uansett vil vi ikke at kvinner skal lure på om de kom inn på jazzlinjen fordi de er kvinner eller fordi de var god nok. Med kvotering vil dette fort bli et problem, mener Dahl.

Mener talentene finnes der ute

Linn Frøkedal, daglig leder i AKKS Bergen, tror at kvinner ofte har høyere terskel for å tro at de er «gode nok». AKKS er en musikkorganisasjon som arbeider for å rekruttere, motivere og synliggjøre kvinner i alle ledd av musikklivet.

– Jeg tror kvinner skal føle seg rimelig sikker før de våger å stikke seg ut. Dette må vi gjøre noe med, og vi i AKKS Bergen jobber aktivt for å skape selvsikkerhet hos jenter fra tidlig alder.

Det er veldig synd å se at så få kvinner søker seg inn som instrumentalister på Griegakademiet, mener Frøkedal.

– Dette er jo kanskje et tegn på at gamle normer i samfunnet som går på at kvinner skal synge og menn skal spille, dessverre henger igjen. Vi håper dette endrer seg, for det er helt klart nok av potensial og talent der ute.

Både Dahl og studentene tror ikke at ubalansen mellom kjønnene på jazzlinjen jevner seg ut med det første, men har troen på at det kan endres over tid.

– Talentene finnes, men ideen og tanken om at jazz er like mye for kvinner som for menn må plantes, sier Dahl.

Kommentarer

kommentarer