Meninger
Det er Norge i rødt, hvitt og blått
Folk har gått inn i en periode der nesten all interaksjon blir digitalisert. Hvordan feirer vi nasjonaldagen vår, og hvem er Norges nasjonaldag for, spør Jeron Joseph i dette innlegget.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Vi studenter har vært fint nødt til å ty til videoprogrammer, frustrerende forelesningstimer der foreleser sliter teknisk og ingen pilsing på Kvarteret. Grunnet korona og COVID-19 er nå nasjonaldagen vår, selveste 17. mai, også minimalistisk og digitalisert. Hvordan feirer vi nasjonaldagen vår, og hvem er Norges nasjonaldag for?
Når man sammenligner den norske nasjonaldagen med andre nordiske land og Europa, så er vår alle kjæres nasjonaldag særegen med tanke på når vi begynte å feire dagen vår. Vi har feiret nasjonaldagen vår i over 200 år, sammenlignet med Sverige som startet å feire sin nasjonaldag i 2005.
En annen særegen måte å feire på er at vi i Norge sentraliserer en del av feiringen til barnetog, mens land som USA, Kina og Nord-Korea bruker sine nasjonaldager til å flekse militære muskler.
Som norskfødt med to innvandrerforeldre og oppvokst på Paradis, har jeg aldri hatt erfaringen av å feire en annen nasjonaldag. Med andre ord er jeg i samme situasjon som en typisk, alminnelig nordmann.
Norge er først og fremst ikke kun et land av hvite mennesker, men folk med alle slags kulturer og bakgrunner med en felles tilhørighet. Vi er alle nordmenn. Men, det betyr ikke at jeg skal glemme mitt kulturelle opphav som jeg har arvet fra mine foreldre, eller andre kulturer som ønsker å vise seg fram på vår alles nasjonaldag. Jeg spiser gjerne vårruller av den sørøst-asiatiske og østasiatiske sorten. Jeg kjøper gjerne enchiladas fra en salgsbod som har selgere med chilensk opphav, og jeg kler meg gjerne i mine sørøst-asiatiske klær.
Nasjonaldagen slik vi kjenner den er dessverre avlyst. Det skal ikke være noen hovedprosesjon der studenter roper «hurra», ingen store fester, ingen lange timer der man danser til beina blir såre ved Vikingskipet på Festplassen i Bergen, på utesteder og senere i et nachspiel hos et kollektiv som har et svært hjem. I stedet vil vi feire vår kjære nasjonaldag hjemme, og forhåpentligvis synge nasjonalsangen vår samlet kl. 13:00. Vi går dermed inn i en ny måte å feire nasjonaldagen vår på, nå digitalisert og minimalt med fysisk kontakt, slik vi er vant til.
Det betyr derimot ikke at man kan ikke ha det gøy eller kjenne på smakene man pleier på 17. mai. Så hva skal man gjøre?
Dette er en dag for feiring og glede, og bør ikke overlates til tilfeldigheter. For det første, husk å planlegge hva dere tenker å gjøre. I mitt tilfelle kommer jeg til å være med mine nærmeste venner og familie. I år kommer vennene mine hjem til meg, vi kommer til å spise frokost, leke leker ute i bakgården og kose oss i opplett vær.
Til middag kommer jeg, sammen med min familie, til å spise tradisjonell tamilsk mat som vi spiser ved høytider, for det er en del av vår kultur. Det er min kultur jeg har min identitet i, og jeg mener at alle skal få feire sin kultur til vår nasjonaldag.
Ellers kommer jeg til å ha jevnlig kontakt med mine venner og familie som jeg ikke kommer til å møte denne dagen. Med forbehold om at jeg har venner og familie som er i risikosonen, så blir mye gjennom sosiale medier. Jeg skal ikke la COVID-19 hindre meg i å feire 17. mai sammen med mine nærmeste!
God 17. mai og vær trygg!
