Seminarledere og vitenskapelige assistenter forteller om sene lønninger og feil med kontrakter. De mener at de ikke blir tatt seriøst.

STUDENTANSATT. Hanne Iglebæk Christensen (32) har hatt flere jobber ved UiB som student. Hun forteller om sene lønninger og feil med kontrakter.


– Jeg synes det er pinlig for universitetet. De klarer ikke å se på oss som seriøse arbeidstakere selv om vi er viktige for økonomien og studentmiljøet.

Det sier andreårsstudenten ved masterprogrammet i sammenliknende politikk, Ingrid Wågen (23). Dette semesteret har hun vært midlertidig ansatt av Universitetet i Bergen (UiB) som seminarleder for studenter ved bachelorprogrammet for sammenliknende politikk. 

Nå forteller Wågen om dårlige arbeidsvilkår gjennom hele semesteret. Kontrakter har kommet sent og de har inneholdt flere feil. 

Det var Khrono som omtalte saken først.

Mener universitet ikke anerkjenner studentene

Studvest har fått tilgang på epostutvekslinger mellom Wågen og UiB, hvor UiB anerkjenner disse problemene ovenfor Wågen.

– I halvannen måned jobbet jeg uten kontrakt fordi de brukte så lang tid på å sende de ut. Dermed hadde jeg egentlig ikke krav på lønn denne tiden. Da vi først fikk kontrakten, var den feil, forteller studenten. 

SEN LØNN. – Med en lønn som kommer så seint, hvordan skal vi betale leie, strøm og ikke minst julegaver, spør Ingrid Wågen (23). Pressefoto: Nora Elvestad

10. desember skulle seminarlederne få etterbetalt lønn og lønn for oppgaveretting. Kvelden før fikk seminarlederne mail om at lønnen ikke vil bli utbetalt likevel, men først komme den 28. desember. Etter mailen om forsinket lønn skrev Wågen et Facebook-innlegg hvor hun uttrykte sine frustrasjoner med instituttet og fakultetet.

– Med en lønn som kommer så seint, hvordan skal vi betale leie, strøm og ikke minst julegaver? Studenter sliter fra før med økonomien. Dette skaper store økonomiske problemer for oss, sier Wågen. 

På en tekstmelding til Studvest skriver hun at de fikk 50 prosent av lønnen utbetalt 15. desember. Resten skal komme den 28. desember, forteller Wågen.

Hun presiserer hvor viktig jobben deres er og mener universitetet ikke anerkjenner studentene som arbeidstakere på lik linje som andre ansatte. 

– De ser på oss som annenrangs arbeidere. Uten oss som arbeidskraft tror jeg færre hadde fullført studiene, flere hadde strøket på eksamen og flere hadde droppet ut. Økonomien til fakultetet hadde blitt betydelig svekket. Jeg tror de behandler oss sånn fordi vi er studenter. Hvis de virkelig hadde satt pris på oss, hadde de gitt oss ordentlige kontrakter, sier Wågen. 

Dårlig kommunikasjon

En av de som kommenterte på innlegget var studenten Hanne Iglebæk Christensen (32). 

Hun er masterstudent på andreåret i sammenliknende politikk og har vært ansatt som vitenskapelig assistent på Senter for klima og energiomstilling (CET) ved instituttet for geografi ved SV-fakultetet.

ALVOR. Hanne Iglebæk Christensen (32) mener at studenter som ansatte ved SV-fakultetet ikke blir tatt på alvor.

Hun forteller om lignende erfaringer som studentansatt ved SV-fakultetet som Wågen forteller om. 

– Studenter blir ikke tatt på alvor

 Da hun startet arbeidsforholdet ved CET i november 2020, fikk hun ikke kontrakt før i desember. Kontrakten inneholdt feil som gjorde at hun fikk for lite lønn – en feil som ikke ble rettet opp i før mars året etterpå. 

– Jeg sendte mange forskjellige mailer om dette til forskjellige folk, men jeg ble bare sendt videre.

Løsningen ble å kontakte lønningskontoret sentralt på universitetet. Da fikk hun rett kontrakt og en beklagelse. 

– Hovedproblemet hos CET var at kontrakten var feil og at jeg fikk utbetalt mindre lønn enn det som stod i stillingsutlysningen. Jeg fikk riktig kontrakt samtidig som jeg slutta i mars 2021, sier Christensen.

Studentene opplever at kommunikasjonen med fakultetet i forbindelse med kontraktene har vært problematisk, og at disse hendelsene er en del av et større problem. 

– Vi blir pekt i alle retninger. Uansett hvor mye vi klager blir vi ikke tatt seriøst, forteller Wågen.

– Dette føyer seg inn i rekka i ting der studenter ikke blir tatt på alvor. Vi får ikke riktig lønn og vi får ikke til riktig tid, mener Christensen.

Fakultet svarer: Erkjenner feil

Fakultetsdirektør på det SV-fakultetet, Alette Gilhus Mykkeltvedt, forteller at de har visst om problemene under semesteret, og erkjenner at det er dumt at det ble slik.

Hun avviser samtidig at feilene som har skjedd dette semesteret ikke er en del av et større problem, men at det er flere ting som har gått feil i de omtalte prosessene.

– Vi synes selvfølgelig det er leit at studenten fikk en kontrakt med lavere lønnstrinn enn oppgitt i stillingsutlysningen, dette ble jo da også rettet opp i, skriver Mykkeltvedt i en epost til Studvest.

Hun forteller at de ikke kjenner seg igjen igjen i beskrivelsen om at det generelt sett er rot med kontrakter.

IKKE ET MØNSTER. Fakultetsdirektør på det samfunnsvitenskapelige fakultetet, Alette Gilhus Mykkeltvedt, avviser beskrivelsen om at det er generelt rot med lønninger og kontrakter på fakultetet. Pressefoto: Jan Kåre Wilhelmsen

– Første forsinkelse av kontraktene skyldtes en diskusjon om kontraktene. Vi brukte lang tid på å finne ut av hvilken kontrakt de skulle ha. 

Den andre feilen var at det var feil i beregning i hvilken lønn studentene skulle ha. 

– Vi forstår at studentene blir frustrerte. De har en variabel lønn og får lønn ut i fra hvor mange oppgaver de retter, sier Mykkeltvedt.

– Ikke slurv

Hun forteller at hun ikke vet hvorfor kontraktene ikke var klare før arbeidet begynte eller hvorfor usikkerheten har oppstått, men poengterer at de er opptatt av studentene og er klar over hvor viktige de er som ansatte for instituttene.

– De er ikke mindre viktige medarbeidere. Vi prøver å behandle alle godt, og i denne saken har vi ikke gjort jobben vår. På SV-fakultetet er det jeg som er ansvarlig, sier fakultetsdirektøren. 

Hun forklarer at studentene fikk beskjed om lønnsforsinkelser først 9. desember fordi de til da ikke var klar over at å betale som honorar ville fjerne feriepengegrunnlaget.

– Jeg vil ikke si at det er slurv. Det går på utydelighet og misforståelser. Honorarer kommer i tillegg til vanlig lønn. Det er etterbetaling av oppgaveretting som skulle komme som honorar.

– Vi ønsker å opptre ryddig og avtale kontrakter før arbeidet starter, som regel klarer vi også dette. I noen tilfeller blir det forsinkelser, og noen ganger blir det feil, og det kan ha flere årsaker.

Hun poengterer at studentene er viktige arbeidstakere for universitetet. 

– Jeg har lyst å bemerke at jobben som seminarlederne gjør er veldig viktig for fakultetet og for alle studentene vi har på våre syv institutt. De sørger for en tettere oppfølging av studentene våre enn vi ellers hadde fått til, forteller fakultetsdirektøren. 

Forstår frustrasjon

Instituttleder ved Instituttet for sammenliknende politikk, Leiv Marsteintredet, understreker i en e-post til Studvest at jobben seminarlederne gjør, er viktig for instituttet og at instituttet er fullstendig avhengig av deres innsats hvert semester. Han skriver videre at han kjenner til saken og er bekymret, men ikke har kunnskap om hva problemene egentlig består av.

– Jeg har full forståelse for seminarledernes frustrasjon i denne saken og jeg håper de ulike nivåene på UiB som har ansvaret for kontrakter og lønnsutbetaling kan sette seg sammen og løse disse utfordringene som ser ut til å gjelde på mange institutt, skriver Marsteintredet.

Instituttleder for institutt for geografi, Peter Andresen, forteller at han ikke ønsker å kommentere på den konkrete saken. Han sier at han ikke kjenner seg igjen i at dette er et mønster.

– Når det oppstår en situasjon prøver vi å rydde opp i det. Jeg opplever at fakultetet og instituttet gjør så godt de kan for å rydde opp. Det er klart det påvirker studentenes økonomiske situasjon når slike ting skjer, og det er det bare å beklage, forteller instituttlederen. 

Han understreker at de ansatte studentene er viktige for dem, og at de ønsker å behandle dem så godt som mulig.

Lovet opprydding

Mykkeltvedt mener fakultetet må se på forbedringspunkter og sier at dette ikke handler om kommunikasjonsproblemer.

– Det er forskjellige ting som har skjedd underveis. Noe er mer utydelig og innføring av nytt system har bidratt til at rammene har blitt nye. 

Ingrid Wågen skriver på tekstmelding til Studvest at de er blitt lovet en opprydding av fakultet.

– Jeg tror det er veldig tøft for studentene og det er klart at det er veldig uheldig. Jeg har all forståelse for at det er en betydelig del for studentøkonomien, sier Mykkeltvedt.

Studvest retter: I en tidligere versjon av saken stod det at «Institutt for sammenliknende politikk ønsket ikke å kommentere saken, og henviste videre til Det samfunnsvitenskapelige fakultet». Dette er feil. Studvest kontaktet administrasjonssjefen for Instituttet for sammenliknende politikk, som deretter henviste videre til fakultetsdirektør Alette Gilhus Mykkeltvedt. Administrasjonssjefen er også administrasjonssjef for to andre institutter ved UiB

Studvest har i etterkant fått opplyst at administrasjonssjefen for instituttet er ansatt av fakultetet og ikke av instituttet, og uttaler seg dermed ikke på vegne av instituttet. Dermed har ikke instituttet direkte blitt kontaktet om saken, og heller ikke uttrykt at det ikke ønsker å uttale seg i saken. 

Instituttet står for faglig oppfølgning av seminarlederne, mens denne saken omhandler en administrativ sak.

Rettelsen ble gjort 22. desember 07:05.

Kommentarer

kommentarer