ENGASJERTE. Leder Otilie Brubæk Stokseth og nestleder Karoline Hannisdal snakker om analog fotografering. FOTO: Nora Elvestad

– Vi fungerer som et springbrett.


På loftet på Sydneshaugen skole finner du et mørkt rom med grå betongvegger. Dersom du aldri har sett et slikt rom før er det nok vanskelig å vite hva som foregår der inne. På benkene ligger det mye forskjellig kamerautstyr. På to snorer som går fra vegg til vegg henger det et par gule hansker, kluter og tre-fire analoge bilder. Her dyrker studentforeningen Mørkerommet sin lidenskap.

– Det er noe eksotisk med det å kunne holde et bilde i hånden samtidig som du vet at du har vært igjennom hele prosessen fra du har sett et motiv til du står med bildet i hånden, uten at du har brukt et eneste digitalt verktøy, forteller Otilie Brubæk Stokseth.

MØRKEROMMET. På loftet på Sydneshaugen skole fremkaller studentforeningen bildene sine. FOTO: Nora Elvestad

Vegg i vegg med lesesalen

 Hun var med på å starte studentforeningen Mørkerommet sommeren 2016. I dag leder hun studentforeningen sammen med nestleder Karoline Hannisdal.

– Mørkerommet er en studentforening hvor vi lærer studenter analog fotografering og fremkalling av bilder, forklarer Brubæk Stokseth.

Det hele startet da Brubæk Stokseth flyttet til Bergen sammen med noen venner. Her savnet de et mørkerom hvor hun kunne dyrke hobbyen sin. Etter en periode med mye letingen fant de endelig det de lette etter.

– Ironisk nok fant vi et mørkerom vegg i vegg med lesesalen hvor vi satt og studerte, forteller hun.

Kvalitet fremfor kvantitet

Rommet tilhørte Atrium, det tidligere studentmagasinet ved humanistisk fakultet (HF). Den gangen fikk de til en avtale hvor de kunne disponere mørkerommet mot at de tok bilder til Atriums utgaver. Slik ble studentforeningen opprettet.

– Hvorfor er det kulere å ta analoge bilder?

– ­Vi synes det er mye viktigere med kvalitet fremfor kvantitet. Det er mye mer verdi i hvert enkelt bilde, sier Hannisdal.

– Det hadde vært meningsløst om vi skulle gjort dette bare på grunn av prosessen. Vi synes også at resultatet blir mye vakrere. Oppløsningen er mye finere på analoge fotografier, forklarer Brubæk Stokseth.

Springbrett for amatørfotografer

Studentforeningen er også en læringsarena for unge amatørfotografer som er mer ambisiøse enn dem som bare er innom for å fremkalle bilder en gang i blant.

– Vi fungerer som et springbrett for fotografer som vil vise frem arbeidet sitt, forteller Brubæk Stokseth.

Fotografene kan få bildene på trykk hos forskjellige magasiner og utgivere som studentforeningen har avtaler med. I tillegg viser de frem bildene sine på ulike utstillinger.

– Jeg synes det er kjekt å se at man blir bedre over tid. Man prøver og feiler litt før man får til et bra resultat. Det er deilig å se at man får bedre forståelse for prosessen, sier Hannisdal.

Også i april skal studentforeningen ha en utstilling. Det skjer i forbindelse med visningsrommet Prøverommet, som har utstillinger på diverse lokaler rundt om i byen.

– Det blir en kombinasjon av våre beste bilder fra arkivet og bilder som aldri har blitt vist før. Alle bildene vil være analoge og fremkalt i vårt mørkerom, forklarer Brubæk Stokseth.

RØDT LYS. Slik ser mørkerommet ut når bildene blir fremkalt. Foto: Nora Elvestad

Kommentarer

kommentarer