Kultur

Disse legestudentene bruker fritiden sin på å opplyse om rus

– Jeg tror en del elever kan oppleve det som moraliserende og som en skjennepreken når politiet kommer innom skoler for å snakke om rus, sier lederen for Legestudentenes Rusopplysning i Bergen.

STARTER OPP. Leder Didrik Hannestad (28) og nestleder Runa Angell Haugen (24) har nylig startet Legestudentenes Rusopplysning (LRO) i Bergen. Foto: Hans David Olaussen
Publisert Sist oppdatert

Som den siste av fire byer som har medisinstudiet, har nå Legestudentenes Rusopplysning (LRO) etablert seg i Bergen.

– Vår jobb er å informere ungdomsskoleelever med objektive fakta om rusmidler.

Det sier leder for LRO Bergen og medisinstudent Didrik Hannestad (28). 

– De er i en alder hvor det er viktig at de får denne typen informasjon fordi man ser et hopp i rusbruk i overgangen fra ungdomskolen til videregående, sier Hannestad.

Nestleder og medisinstudent Runa Angell Haugen (24) forteller at de nå er klare for å sette i gang arbeidet.

– Vi har fått vårt første offisielle oppdrag hos Rå ungdomsskole og ser veldig frem til å komme i gang, sier Haugen.

Skeptisk til nåværende rusopplysning

Ifølge en undersøkelse utført av Sentio i 2019 mener syv av ti ungdom i Norge at rusinformasjonen de får på skolen ikke er god nok. Dette er noe Hannestad og Haugen i LRO ønsker å gjøre noe med.

– På samme måte som det mangler seksualundervisning på skolen, er det også mangel på god rusinformasjon i ungdomsskolen, sier Haugen.

LRO er ikke den eneste aktøren som driver med rusopplysning på ungdomsskoler. Både helsefaglige eksperter og politiet inviteres til skoler for å holde foredrag. 

Hannestad i LRO Bergen forteller at de ønsker å gi objektive fakta uten å forsøke å skremme elevene bort fra rusmidler. Han er kritisk til politiet sin måte å drive rusopplysning på.

SKEPTISK. Nestleder i LRO Bergen Runa Angell Haugen mener det er mangel på god rusinformasjon i ungdomsskolen. Foto: Hans David Olaussen

– Jeg tror en del elever kan oppleve det som moraliserende og som en skjennepreken når politiet kommer innom skoler for å snakke om rus. Da kan instinktet om å «gi faen» kicke inn, sier Hannestad. 

Han mener at LRO er mer nøytrale i formidlingen, noe han håper vil ha en god effekt.

Organisasjonen ønsker å skape trygge rammer hvor elevene komfortabelt kan stille spørsmål og delta i diskusjoner.

Politiet: – Ønsker ikke å rette pekefinger

I en epost til Studvest skriver politiinspektør og leder for Felles Enhet for Forebygging i Vest Politidistrikt, Kari Marie Kjellstad, at de er glade for at legestudentene skal drive rusopplysning i Bergen. 

Hun forteller at det i de siste årene har vært en endring i hvordan politiet jobber med rusforebygging og hvem som snakker om rus med ungdom.

– Nå er det i stor grad andre aktører som for eksempel helsesykepleier, utekontakten og Uro-teamet som brukes som fageksperter på området, sier Kjellstad.

Uro-teamet er knyttet opp mot spesialisthelsetjenesten på Haukeland universitetssykehus.

Hun spesifiserer at Vest politidistrikt har utarbeidet felles maler for foredrag i skolene, hvor en av tolv aktuelle tema handler om alkohol og rusmidler.

– Politiet holder foredrag på ungdomsskoler og vi ønsker ikke å oppleves som moraliserende eller at vi retter en pekefinger. Dette er noe vi har fokus på i møte med ungdommen, sier Kjellstad 

DIALOG. Leder Felles Enhet for Forebygging, Politiinspektør Kari Marie Kjellstad forteller at det har vært en endring i hvordan politiet jobber med rusforebygging. Pressefoto: Politiet.

I følge Kjellstad er mange ungdommer nysgjerrige på politiet, lovverket og hvordan politiet jobber med rus.

– Vi tror på dialog, gode relasjoner og tilbakemeldinger – og at det gjør oss bedre i vårt arbeid. Derfor stiller vi opp, fremfor å stå på sidelinjen – når vi blir invitert til dette, sier Kjellstad.

Diskutere og simulere

Metodene som LRO ser for seg å bruke er ifølge dem en litt annen tilnærming enn det politiet og lærere gjør i deres fokus på rusproblematikk.

 – Vi vil opplyse elevene, men også gi rom for diskusjon, sier Haugen .

Ved å sette elevene i mindre grupper uten lærere til stede, vil Hannestad og Haugen forsøke å skape et trygt rom hvor elevene skal tørre å stå frem med både erfaringer og tanker. 

– Vi vil for eksempel gi elevene et sugerør de må puste gjennom mens de gjør forskjellige aktiviteter, noe som er med å simulere hvordan det er å ha Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Denne øvelsen prøvde jeg selv som ung og jeg turte ikke røre en røyk etter det, sier Hannestad og ler.

Haugen understreker at formålet med øvelsen ikke er å skremme ungdommene, men å demonstrere mulige konsekvenser av bruk av rusmidler.

ØVELSER. Leder i LRO Bergen Didrik Hannestad forteller at de skal ta i bruk forskjellige øvelser for å snakke om rus. Foto: Hans David Olaussen
Powered by Labrador CMS