Dobbeltmoral er bedre enn … ingen moral?
Jeg kan virkelig ikke tro at jeg må sitte her, i 2019, og gi leksjoner til Blå Liste om hva feminisme betyr, skriver 1.-kandidat for Sosialdemokratisk Liste.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
I innlegget «Skjev fordeling blant listetoppene» publisert i går kveld stiller Bjørn Vilberg følgende spørsmål: «hvorfor er det bare en kvinne som er førstekandidat under årets studentvalg ved UiB?».
Og her er jeg altså, i levende live. Den ene kvinnelige listekandidaten for å svare på akkurat det. Tro det eller ei.
Under mandagens debatt på Det Akademiske Kvarter var det flere som kom bort til meg og påpekte hvor modig jeg var som i det hele tatt stilte i debatten, som eneste kvinnelig førstekandidat. Det kom også flere bort til meg og sa at de ble rørt av det som kom fram i debatten. Det at jeg hadde tatt til orde for feminisme som begrep var åpenbart viktig for mange, viktigere enn jeg kunne forestilt meg.
Jeg kan virkelig ikke tro at jeg må sitte her, i 2019, som eneste kvinnelige listeleder og gi leksjoner til Blå Liste om hva feminisme som begrep faktisk betyr. For hva var det egentlig som lå i det begrepet igjen?
I Store Norske Leksikon står det at: «Feminisme er en fellesbetegnelse for ideologi, idétradisjon, etikk, politikk og akademisk virksomhet som handler om frihet, likestilling og rettferdighet for alle kjønn». Jaha, da vet vi det. Det høres jo greit ut det, tenker du sikkert, men la meg minne dere på at Blå Liste i mandagens listedebatt på Det Akademiske Kvarter la ut mangt og meget om hvor viktig likestilling var for de, samtidig som deres egen listeleder, Øivind Bogen, klart og tydelig sa at han ikke anser seg selv som feminist.
Som Bjørn Vilberg viser til i innlegget viser tall fra SSB at det i 2017 var 17 087 studenter ved Universitetet i Bergen (UiB), og at det av disse var 10 078 kvinner. Vi, den kvinnelige andelen av studentene utgjør altså nesten 60 prosent av studentmassen ved universitetet.
60 prosent! Vi kan da bedre enn dette jenter? Hvordan i all verden skal listene kunne representere alle studentene ved UiB når 7 av 8 listeledere er menn? Valgoppslutningen ved UiB har de siste ukene fått dagsorden i studentmediene og viktig er det, men da er det enda viktigere at vi som studenter tar makten i egne hender ved å engasjere oss og bruke stemmeretten for det den er verdt. For makten er faktisk i studentenes hender. Dette valget er derfor på mange måter viktigere enn tidligere valg.
Det at jeg på mandagens listedebatt fikk kommentarer om at jeg var modig som turte å stille til debatt, viser at det er en ukultur som har vokst fram i studentpolitikken. En ukultur der vi kvinnelige kandidater kvier oss for å stille som listeledere. En ukultur der vi kvinner ved UiB muligens ikke har tro og selvtillit nok på oss selv, og tenker at en mannlig motkandidat kan gjøre en bedre jobb som listeleder. En ukultur der mannlige listekandidater overkjører de kvinnelige. Det er da på tide at vi setter dagsorden på disse undertrykkende strukturene? Skal vi virkelig la mannlige listeledere bane sin vei videre og nå fram med sin dobbeltmoral?
Jeg sier ikke at det kun er oss, den kvinnelige andelen studenter, sin feil at denne ukulturen har vokst fram, tvert imot. Her har vi som stiller på listene et stort ansvar for å kommunisere med hverandre og diskutere om ikke kjønnskvotering også her burde innføres. Sosialdemokratisk liste har i år, på eget initiativ aktivt rekruttert og rangert kandidater med hensyn til kjønnsbalanse internt i listen. Sosialdemokratisk liste har også tidligere år hatt annenhver mannlige og kvinnelige listeledere.
Jeg krever debatt og aksjon. For ja, så modig er jeg faktisk. Minst like modig som deg. Vi trenger en likestilt studentpolitikk med kjønnskvotering, der alle stemmer blir hørt og alle representert. Så bruk stemmeretten deres, kvinnelige medstudenter – verre enn dette kan vi ikke la det bli.
