STIPENDIAT. Torhild Thue Pedersen forsker på søvn.

Kroppen vil ikke få utbytte av at man sover mer enn 8,5 timer, forteller søvnekspert.



Torhild Thue Pedersen er stipendiat for Bergen Stress and Sleep Group (BSSG) ved Universitetet i Bergen (UiB).

Det er nok mange studenter som ikke sover nok, tror hun.

Blant det viktigste studenter kan gjøre er å holde en stabil døgnrytme, ifølge eksperten.

– Man bør også holde seg i både fysisk- og psykisk aktivitet på dagtid. I korte trekk bygge opp et søvnbehov.

Vanskelig å «ta igjen» tapt søvn

Et stort flertall av studentene i årets SHoT-undersøkelse (92 %) svarer at de bruker elektroniske medier etter leggetid. Det er noe man bør unngå, ifølge Pedersen.

– Man bør oppsøke dagslys på dagen, og unngå sterkt kunstig lys på kvelden. Man bør skjerme seg fra det blå lyset fra PC, TV og mobil, som er veldig aktiviserende for hjernen.

KUNSTIG LYS. Pedersen anbefaler studenter å legge fra seg mobiltelefonen og datamaskinen i god tid før de skal legge seg.

Se ekspertens beste tips i bunnen av saken.

Det er viktig å sove nok, men det å «ta igjen» søvn er ikke like lett, ifølge Pedersen.

– Forskning viser at kroppen kan oppnå en slags søvnmetthet etter cirka 8,5 timer. Etter dette vil ikke kroppen lenger har noe utbytte av søvnperioden, forteller hun.

Kan påvirke vår psykiske helse

Når hjernen er våken dannes det såkalte avfallsstoffer. Hvis ikke disse utskilles fra hjernen blir trøtthetsfølelsen og læringsevnen dårligere. På lang sikt kan det går det utover vår psykiske helse.

– Når vi er i dyp søvn «vaskes» såkalte avfallsstoffer mer effektivt bort enn når vi er våkne, forklarer Pedersen.

Det finnes ulike retningslinjer for hvor lenge man bør sove. Unge voksne anbefales å sove mellom sju til åtte timer, men det finnes også individuelle forskjeller.

– En god pekepinn er at hvis du våkner uthvilt om morgenen og fungerer fint på dagtid, så har du sovet lenge nok, forteller Pedersen.

– Jeg sover minst ni timer i hverdagen

Ida Jahren Herud (25) studerer statistikk ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat).

Selv mener hun at hun har gode søvnrutiner, og klarer seg godt med den mengden søvn hun får.

STATISTIKKSTUDENT. Ida Jahren Herud (25) forteller at hun sover godt om natten, og er fornøyd med sine 6–7 timer søvn.

– Jeg sover 6–7 timer hver natt fordi det er en vane, sier Herud.

Det påvirker studiene positivt og gir henne nok energi, forteller hun.

I helgene velger studenten å sove like lenge som hun gjør i hverdagene, heller enn å sove til langt på dag. Slik opprettholder hun døgnrytmen sin.

– Sover jeg lengre føler jeg at jeg taper deler av døgnet, sier Herud.

Petroleumsteknologistudenten Vinoth Kumar (23) må ha mer enn 7 timer søvn for å fungere, forteller han.

PATROLIUMSTEKNOLOGISTUDENT. Vinoth Kumar (23) prioriterer søvn i ukedagene, men tenker ikke så mye over det når helgen kommer.

– Jeg sover minst 9 timer hver dag, ellers får jeg ikke gjort noe produktiv. 

– Men i helgene tenker jeg ikke så mye på søvn, sier Kumar.

Søvnekspertens beste tips til studenter:

  • Lyseksponering: Oppsøk dagslys på dagen og unngå sterkt kunstig lys på kvelden. Man bør skjerme seg fra det blå lyset fra PC-skjermer, TV og mobiltelefon.
  • Koffein: Vær forsiktig med koffeininntaket sent på ettermiddagen og kvelden. Dette gjelder også brus som inneholder en del koffein.
  • Sov kun om natten: Unge mennesker trenger i utgangspunktet ikke søvn midt på dagen. Men må du absolutt ta en «powernap», bør den ikke vare mer enn 15–20 minutter. 
  • Ro ned: Både fysisk og psykisk. Det kan være lurt å roe seg ned noen timer før man legger seg. Ikke tren hardt rett før du skal legge deg.

Kommentarer

kommentarer