En sniktitt på studentkorenes julekonserter

I søken etter førjulsglede har Studvest sett noen av Bergens (utallige) studentkor synge jula inn.

FOTO: Mads Haram Halvorsen
Publisert Sist oppdatert

Førjulstiden går forbausende fort unna for oss studenter, og de gamle gode førjulstradisjonene som ble flittig innøvd på barneskolen, blir for de fleste glemt bort i eksamensfrister og uoverkommelige hauger av pensumbøker. 

Hvor mange har for eksempel sunget «Tenn lys» eller « På låven sitter nissen» i år?

Hvor har det blitt av den gode førjulsgleden som vi alle kjente så godt som yngre? 

I søken etter litt ren og skjer førjulsglede har Studvest derfor sett noen av Bergens utallige studentkor synge jula inn. Klarer de å spre julestemning?

«En julekonsert» med Arme Riddere og Sirenene

«Are you ready, sjefsridder? Same procedure as last year, sirenedronning!» brøt det ut da de to korsjefene entret scenen. Salen var fullsatt og julekonserten hadde akkurat blitt sparket i gang av en halvklein, men informativ sketsj, der årets program og nødutgangene ble forklart til publikum.

Mannskoret Arme Riddere og studinekoret Sirenene er de offisielle korene til Universitetet i Bergen (UiB). Lojale til deres tradisjoner holdt søskenkorene julekonserten sammen i Storelogen på det Akademiske kvarter, den siste helgen i november. 

Allerede fra start, med den halvkleine introsketsjen, skjønte Studvests anmelder at denne konserten ikke kun er en vanlig julekonsert. Det kan heller beskrives som en mixtur av sketsjer og sangnumre, som en julemusikal i to deler: Sirene først, etterfulgt av Arme Riddere.  

Studinekoret Sirenene: Basically julaften

«Det er bare 26. nov, men her inne er det basically julaften», proklamerte Sirenedronningen. Det er ingen tvil om at sirene er en musikalsk ensemble med fantastiske sangstemmer. Sangmessig leverte Sirene en solid konsert,  hvor de involverte publikum med syngende spaserturer rundt om i salen. 

Men hvor er julestemningen?

Sirenene hadde kun hadde to julesanger i sitt repertoar, som er en åpenbar forklaring på mangelen. Heller ikke sketsjene bar spesielt preg av jul, og en satt igjen med en minimal julefølelse.

FOTO: Mads Haram Halvorsen

Det er muligens en grense for hvor mye jul man kan ønske seg så tidlig som  26. november, men Sirenens kortfilm om Cava og sketsjen om Stacys mom er mer passende i en sommeravslutning enn en julekonsert. Det er ikke det at sketsjer og humor ikke er velkommen, men der innslagene var ment for å skape myke overganger, skapte de heller den følelsen man får når en skolerevy drar sketsjen litt for langt. 

Men igjen, det finnes ingen tvil om at Sirenene har nydelige sangstemmer, spesielt under fremførelsen av juleklassikeren «Mitt hjerte vanker» og «It´s Christmas after all». Her viste Sirene hva de er gode for. 

FOTO: Mads Haram Halvorsen

Koret, og de involverte publikummerne, sang nydelig, men de kunne med fordel presset inn mer juleidyll. 

Mannskoret Arme Riddere: Rett og slett veldig bra

«At bedåre og begeistre med våre smektende mannsrøster og fortære vårt øl i festlig kameraderi» skjøt det ut fra Mannskoret Arme riddere (MAR) sin rittmester, Eivind Børge, i det de 24 ridderne sparket i gang sin individuelle del av konserten.

Etter intronummeret, bydde ridderne på et par egenkomponerte sanger. Ridderes enorme selvtillit og fremførelse evne gjorde at disse humoristiske sangene førte til både latter og god stemning i salen. Spesielt ble det strukket smilebånd når MAR sang sin versjon av Vassendgutane «Ungkar med dobbeltseng» – nemlig «Ungkar med storstipend». 

Etter mye fjas tok konserten en ny vri. Arme riddere forklarte at de helt siden deres oppstandelse har sunget nasjonalromantisk og at de heller ikke i år skulle bryte med tradisjonen. Her viste MAR seg fra en mer seriøs side, der en svensk kjærlighetserklæring til havet, en sang på latin og en nordnorsk julesalme satte et støkk i forsamlingen.

Det var rett og slett veldig bra. 

FOTO: Mads Haram Halvorsen

Sketsjene til Arme riddere, var morsomme og man satt ikke igjen med følelsen av munntørrhet. Der Sketsjen «Game of the Choir» utmerket seg. Ridderne tøyset med det de beskrev som insetforholdet mellom «søskenkorene». Selvironi er alltid velkommen, og her traff ridderne godt. 

FOTO: Mads Haram Halvorsen

Riddernes konsert gikk mot slutten, men før siste nummer sammen med sirenene, ble det presset på nisseluer og skjegg. Ridderens siste sang var den uunngåelige julebastionen «All i want for christmas». Det blir det julestemning av.

Smekkfull scene

Det var stappfullt når begge korene sto på scenen, til tross for lite sceneplass, var det når de sto sammen at de sto sterkest. Det er få ting som er like episk som et fullsatt kor som synger «Deilig er jorden».

FOTO: Mads Haram Halvorsen

«Deilig er jorden» er julesangen som har fått bestemødre til å grine fra tidenes morgen. Og undertegnede kunne ikke annet enn å felle en liten tåre selv.

Kalliope: Sakral stemning med labert oppmøte 

«Dumdumduapa duua» lød det da Kalliope trådte inn i salen. Konserten holdt, som de andre korene, konserten sin på Storelogen på det Akademiske Kvarter. Det var to konserten denne desemberkvelden, og Studvest har tilstede på den første. Mulig preget av det tidligere tidspunktet på kvelden var konsertlokalet langt fra fullt – men dette stoppet ikke Kalliope i deres inntreden. 

FOTO: Mads Haram Halvorsen

Salen var pryda med julepynt og allerede fra den første stund, med julenummeret  «Dagen är kommen», var det duket for juleglede. Sangen som synges i alle kirker i desember, satt en viss sakral stemning, etterfulgt av en liten frelseshistorie. 

Den sakrale julestemningen gikk etterhvert over til skildringer av studenttilværelsen, med  Kalliopes mange egenkomponerte sanger. Mulig preget av en halvfull sal, der de fleste så ut til å være familiemedlemmer, virket Kalliope nølende i deres tilnærming til publikum. 

Antall familiemedlemmer i salen var kanskje ikke ideelt når flere av sangene spilte på sexualitet og humor. Spesielt under fremførelsen «Candyman», virket det vanskelig for publikum å spille ball.  

FOTO: Mads Haram Halvorsen

Etter en litt klein start, dro Kalliope konserten inn i en ny æra. Da viste publikum seg å være langt mer tilbøyelige. Kalliope sang den nydelige norske versjonen av Joni Mitchels «River» og Auroras «Half the world away». Ved fremførelsen av disse sangene minnet Kalliope publikum på at jula ikke er like lett for alle, og at det er viktig å ta vare på hverandre. Sterkt levert! 

Kalliope skiller seg ut fra de tidligere nevnte studentkorene i deres bruk av stemmebåndet som rytmeinstrument. Dette viste de spesielt under deres fremførelse av den svenske slageren fra 90-tallet «Vil ha dig», der den ene halvdelen av koret fungerte som rytmeseksjon. 

Konsertens desiderte høydepunkt var når studinekoret fremførte «Askepott». Studinekoret Kalliope klarte å presse alle kjenningsmelodien fra juleklassikeren «Tre nøtter til Askepott» i en og samme sang. Kalliope visualiserte kjenningsmelodien ved å nærmest forvandle seg til et lite orkester med både en styrke- og blåseseksjon, ved hjelp av stemmebåndet. 

FOTO: Mads Haram Halvorsen

Utførelsen var både morsom, genial og fylte studvest anmelderen med julestemning fra topp til tå. 

Fabelaktige korstemmer, gløgg og Askepott, inspirerte Studvests anmelder til å ta førjulstiden med storm etter å ha sett tre studentkor opptre.

FOTO: Mads Haram Halvorsen

Men julestemningen er ikke satt i stein og søken fortsetter – kanskje den tikker inn nærmere den 24. desember.

FOTO: Mads Haram Halvorsen
Powered by Labrador CMS