Anmeldelser
Flaks at mye er ugreit
Hva er egentlig greit, og viktigere: hva er ugreit? Dette prøver Jusreveyen 2020 å finne svaret på.
Publisert
Sist oppdatert
Terningkast: 5
Lokalet til Straffbar er så overfylt og svett at det er skikkelig ugreit, men stemningen er helt upåklagelig. Øl søles og detter i bakken, og publikum ler (skriker) til tider så høyt at det virker som de prøver å overdøve hverandre. Men de gjør det med god grunn – for dette er en innmari morsom revy.
Gjennom hele forestillingen gir Jusrevyen oss en rekke eksempler på alt som er ugreit, fra Kjell Ingolf Ropstad (spilt av Åsmund Førstøyl) som forbanner de som ikke lever i guds bilde, – til å uten et ord vokse av en stripe hår fra brystet til kompisen (Carl Victor Waldenstrøm fortjener creds for pokerface, for det så veldig vondt ut), begge deler hysterisk morsomt.
Sketsjene varierer fra å være dagligdagse situasjoner satt på spissen, til det totalt absurde. Begge deler funker, selv om det til tider kan føles som om rollene som overivrige og dømmende miljøaktivister har fått fungere i litt for mange scener.
Sketsjen «Pengebingen barnehage» ligger i det totalt absurde hjørnet. Barna i Pengebingen barnehage leker au pair og barn mens de synger «aksjene de går opp og ned, opp og ned, opp og ned». De lærer seg også selvfølgelig å ikke dele – det er det bare kommunister som gjør.
Dessverre er det et fåtall vitser som kan virke noe uferdige, eksempelvis punchlines som «la oss gå til Torgallmenningen og le av kvinnelige politibetjenter». Ikke veldig kontroversielt eller gøy, men mer en billig stereotypi som dessverre trekker Jusrevyen ned fra toppkarakteren.
Skuespillerne virker svært trygge, og alle har en karisma som gjør at man liker de med en gang. Til tross for noe ustø koreografi under de musikalske nummerne, er det ikke tvil om at dette er en talentfull gjeng.
«Bruker ikke ordet bitch uten gutta» synger de tre mannlige skuespillerne Åsmund Førstøyl, Ola Bråten og Carl Victor Waldenstrøm mens de holder opp et banner hvor det står «LØRDAG ER FOR GUTTA», i det som er revyens musikalske høydepunkt. Har du noen gang vært på eller overhørt et vors med mye «guttastemning» høres dette garantert kjent ut. Jeg angret på at jeg ikke tok på meg vannfast mascara, for jeg fikk så latterkrampe at jeg begynte å gråte.
Bandet og ikke minst koret fortjener et eget avsnitt, for WOW. Jeg må ydmykt be koret her og nå om å lage en plate en gang, for jeg satt med konstant gåsehud (til tross for veldig klamt lokale). Mellom aktene spilte de ulike hits, og publikum klappet og sang i takt og til tider føltes ut som jeg var på en konsert.
«Ugreit» byr på det en revy skal by på: drøy humor, musikalske perler, karismatiske skuespillere og et veldig godt band. Til tross for noen ganger litt gjentagende poeng og vitser som ikke alltid når helt opp er dette absolutt en revy vel verdt turen.
- Les også: Mener studiestøtten kan øke med ny statsråd
- Les også: – Nordmenn skader andre for å leve behagelig
