Når behovet for studentkultur og sosiale arenaer kanskje er større enn noen gang, bør det være universitetets plikt å sørge for at alle studenter kan få utløp for sitt engasjement.

PANDEMIFRI HVERDAG. Vi nærmer oss forhåpentligvis en pandemifri hverdag der studentfrivilligheten igjen får muligheten til å blomstre. FOTO: Anna Jakobsen


Debattregler

Vi nærmer oss forhåpentligvis en pandemifri hverdag der studentfrivilligheten igjen får muligheten til å blomstre. Studentbarene kan igjen servere duggfrisk pils, mediene får produsert redaksjonelt innhold så blekket spruter og idrettslagene får gjennomført treninger ute i den friske Bergenslufta.

De engasjerte studentene som driver disse organisasjonene får igjen muligheten til å stifte bekjentskaper og komme seg litt unna skolehverdagens klamme hånd. 

Det er derfor livsviktig at mangfoldet av organisasjoner bevares og tilbudet styrkes, så alle studenter får nyte frivillighetsfruktene. Her kan UiB bidra. 

Studentorganisasjonene er en av universitetets viktigste støttespillere. Frivilligheten utgjør viktige lavterskeltiltak i kampen mot studentenes forverrede psykiske helse ved å skape sosiale arenaer og tilhørighet som umiddelbart forbedrer studenthverdagen.

Organisasjonene beriker også kulturbyen Bergen, og tilbyr aktiviteter og arrangementer som også studenter utenfor foreningene kan få nytte av. Deltagelse gir også studentene viktige erfaringer og bidrar til at de kan utvikle alt fra samarbeidsevner til ledererfaring.

Enkelte organisasjoner, som juss- og økonomiformidlingen, tilbyr også viktige tjenester til den utsatte studentgruppa. 

Den viktige studentfrivilligheten i Bergen finansieres i dag hovedsakelig av Sammen, som gjennom Velferdstinget Vest og Kulturstyret får dele ut hvert års semesteravgift til organisasjonene.

Det er derimot mange om benet, og en gjennomgående trend er at mange opplever kutt. Årets budsjettfordeling i Velferdstinget førte til at syv av tolv organisasjoner fikk tilsvarende eller mindre enn året før, der fem av elleve fikk mindre enn i 2019.

Dette har skjedd i en periode der studentorganisasjonene melder om økt pågang og enkelte derfor må si nei til studenter som ønsker å engasjere seg. Selv om den sprengte kapasiteten til dels grunnes begrenset halltid, er manglende finansiering avgjørende for tilbudet til studentene.

Et eksempel på dette er at Jussformidlingen antydet at kutt i støtten kommer til å medføre at organisasjonen ikke kan holde sommeråpent, selv om sommermånedene er perioden der flest studenter trenger juridisk hjelp i forbindelse med utleie.

Dette er symptomatisk for en uønsket utvikling i studentfrivilligheten. 

Universitetet bør derfor støtte opp om de som gir så mye til studentmassen. Sosialdemokratisk liste mener UiB bør innføre en universell støtteordning til studentorganisasjonene, som et supplement til eksisterende finansiering, der disse kan få støtte til prosjekter eller hjelp til å dekke driftskostnadene.

Med innføring av et frivillighetsfond kan alle grupper som skaper velferd for UiB-studenter få hjelpen de sårt behøver. Universitetet har erfaring med å støtte studentorganisasjoner, deriblant Studentersamfunnet, ved prosjektsamarbeid, men dette har ikke vært en allment tilgjengelig ordning. 

Å etablere et fond til frivilligheten, lignende det eksisterende klimafondet, kan på denne måten gi universitetets viktige støttespillere muligheten til å inkludere flere, styrke kulturtilbudet og gi flere studenter viktige erfaringer. 

Dette vil også være i UiBs interesse. 

Kommentarer

kommentarer