UENIG. Styreleder i Sammen, Magnus Nygaard, er ikke enig i Synne G. Hammervolls kritikk av Sammens satsing på tannhelse. ARKIVFOTO: LENE RISHOLT THORBJØRNSEN

Hammervoll har nok gode intensjoner, men det er legitimt å spørre om målskiven heller burde være statens satsing på tannhelse.


Annonse

I Studvest 7. februar skriver Studvest-journalist Synne G. Hammervoll at Sammen svikter studentene sin tannhelse. Hammervoll gir et feilaktig bilde av Sammens satsing på tannhelse.

Tannhelse har vært et prioritert satsingsområde for studentsamskipnaden helt siden etableringen av studentenes tannhelsetjeneste i 1997. Dette er et tannlegetilbud med spesifikk studentkompetanse og med studentvennlige åpningstider. Tjenesten har svært høy kundetilfredshet og prisene er omtrent 30 prosent under markedsgjennomsnittet. Dette uten at vi mottar ekstern støtte for å drive tjenestene. Studentene betaler selv for tjenesten gjennom brukerbetaling og semesteravgift.

Over tid er Sammen sitt mål med tannhelsetjenesten at flere studenter skal ta vare på tennene sine i løpet av studietiden. Vårt eneste virkemiddel for å holde prisene lave er ved å ta i bruk semesteravgiften.

Likevel kan det at studentene har sin egen tannhelsetjeneste gi andre aktører insentiv til å gi studentrabatt. Det kan føre til generelt lavere priser for studenter. Noe vi ser når nye aktører blant annet bruker pris som en aktiv kunderekrutteringsstrategi, ved at de tidvis kan tilby lavere priser enn Sammen.

Men pris er selvsagt ikke den eneste grunnen til at Sammen har en egen tannhelsetjeneste for studenter. Det handler også om at vår tannhelsetjeneste er spesialister på studentenes alderssegment og de typiske tannhelseutfordringene studenter sliter med. Derfor kan vi tilby en unik kompetanse på området.

Hammervoll bommer derimot på målskiven når hun mener at Sammen bør refundere studentens utgifter til tannhelse.

Vi har selvsagt stor forståelse for at utgifter til tannhelse i studietiden kan bli urimelig høy. Dette er vi er enige med Hammervoll i. Men studentene må selv finansiere et eventuelt tannhelsefond, skulle vi valgt å opprette dette, gjennom semesteravgiften. Sammen får ingen annen form for finansiering for å ta vare på studentenes tannhelse, og studentene vil til sjuende og sist ende opp med regningen uavhengig av om vi etablerer en refusjonsordning eller ved å del-subsidiere egen tannhelsetjeneste slik vi gjør i dag.

At Studentsamskipnaden i Ålesund, Gjøvik og Trondheim (Sit) har en annen innretning på sitt helsefond enn oss er riktig. Sammen gjorde en konkret vurdering av Sit sin refusjonsmodell for tannhelse i forbindelse med omleggingen av vårt helsefond som nylig trådte i kraft. Vi mener derimot deres modell ikke er økonomisk bærekraftig over tid og har derfor valgt å prioritere annerledes.

Funn fra SHoT-undersøkelsene har vist at psykisk helse er en stor utfordring for studentene. Derfor har vi valgt å prioritere de studentene som er mest sårbare og som sliter med å mestre sin studiesituasjon i innrettingen av vårt helsefond. Dette er også en prioritering som våre studenter gjennom Velferdstinget enstemmig har sluttet seg til.

Vi arbeider kontinuerlig med å utvikle og forbedre alle våre velferdstilbud. I dette arbeidet må vi også gjøre prioriteringer ut ifra de ressursene vi har. Sammen med studentene og Velferdstinget er vi selvsagt åpne for å diskutere innretningen på våre helsetilbud. Likevel burde ikke det største spørsmålet i denne sammenheng være i hvilken grad studentene selv skal finansiere sin egen tannhelse direkte eller indirekte. Selv om Hammervoll nok har gode intensjoner er det legitimt å spørre om målskiven heller burde være statens satsing på tannhelse for sine innbyggere generelt og studenthelse spesielt, og kanskje ikke i hvilken form studentene selv kan finansiere sin tannhelse gjennom ulike studentfinansierte støtteordninger?

Kommentarer

kommentarer