Student Helena Haldorsen har snakket med flere studenter som hadde irrelevante oppgaver under praksisperioden.

KRITISK. Studenten Helena Haldorsen har fått tilbakemeldinger fra studenter som mener arbeidsoppgavene under praksis ikke er relevante for graden de tar.


Annonse
HEF Alternativ

Helena Haldorsen mener studentene ikke forberedes godt nok til arbeidslivet slik praksisordningen er i dag. Studenter forteller at de opplever praksisoppgavene som lite relevante.

Med forbehold om større arbeidsrelevans, ønsker Haldorsen å gjøre praksisen til en integrert del av studiet for alle studenter. Hun uttrykte først meningen sin i et debattinnlegg i Stoff

Haldorsen er student ved Universitetet i Bergen (UiB) og styremedlem i Bergenhus Arbeiderparti. Hun har blant annet fått henvendelser fra studenter ved Det samfunnsvitenskapelig fakultet som har gjennomført praksis. De mener arbeidsoppgavene ikke har vært relevante for den graden de tar og at dette kan bidra til å svekke legitimiteten til ordningen.

– Noen studenter opplever at arbeidsoppgavene under praksisen går ut på å hente papirer og lage kaffe. Sikkert bra det, men hva lærer du egentlig av det?

MISNØYE. – Når man nevner dette med praksis, så fyrer folk seg lett opp, sier Helena Haldorsen

Derfor ønsker Haldorsen å se at UiB, som et av de største utdanningsinstitusjonene, går frem som et eksempel for en ny nasjonal praksisordning. Hun er glad for at det eksisterer en ordning, men at den likevel bør forbedres.

Et hett tema

Hva tenker du om at praksisordningen i dag er forbeholdt enkelte studieretninger?

– Det er kjipt for dem som også vil være en del av arbeidsmarkedet, men som ikke får lov eller mulighet til det, sier Haldorsen.

Haldorsen forteller om et skille ved universitet. Noen tilbys praksis og andre ikke, og hun mener flere ikke får mulighet til å tidlig få en tilknytning til arbeidslivet. 

Hun forteller at dette er et tema enkelte fyrer seg opp av. Blant annet studenter som under praksisen må ta annet arbeid, for eksempel på en kafé eller i matbutikk, for å betale utgifter. 

– Folk jobber hardt og får ofte lite igjen for det. Dette er kritikkverdig i seg selv, mener Haldorsen. 

Hun ønsker å se at alle studenter får en praksisplass med mer relevante arbeidsoppgaver som gjør dem mer forberedt til næringslivet. Hun forteller om viktigheten av å få en tilknytning til arbeidslivet før de er ferdige med graden.  

VIKTIG. Rektor ved UiB, Margareth Hagen, ønsker å utvide praksistilbudene og mener det er viktig å tenke bredere over hva praksis er. ARKIVFOTO: Andrea Olsen

Margareth Hagen er rektor ved UiB og ønsker å jobbe for en relevant praksis for arbeidslivet. Hun er glad for å komme i dialog for noe de ønsker å følge opp til høsten.

– Det er trist å høre at enkelte studenter ikke har gode erfaringer med praksisoppholdet sitt, forteller Hagen.

Hun mener det er viktig med en tett og god dialog mellom UiB og arbeidsgiverne som tilbyr praksis.

– Vi er jo selvsagt opptatt av praksis i studieprogrammene, og at praksistilbudene skal utvides. Det er viktig å tenke bredere over hva praksis er også, sier rektoren.

Oppfordrer til nye ordninger

Haldorsen ønsker å oppfordre UiB til å være en mer fremtidsrettet utdanningsinstitusjon som undersøker nye ordninger. 

Studenten kommer med et forslag om en lønnet praksis for noen studieretninger. Her foreslår hun lønn basert på hvor du er i kunnskapsløpet. 

Haldorsen tror dette vil styrket studentene:

– Dersom jeg skulle brukt all min tid i en lønnet praksis, så kan alt fokus gå der og på studiet. Dette fremfor å gå i ulønnet praksis med tilleggsjobb på siden. Det blir et krysningspunkt både for hodet og energien.

FORSLAG. Haldorsen foreslår lønnet praksis basert på hvor du er i kunnskapsløpet.

Hagen tror ikke en lønnet praksis vil utgjøre stor nok del av universitetsutdannelsen til at det vil hjelpe økonomien hos studentene i noen særlig grad. 

– En universitetsgrad varer jo alt fra tre til seks år. Derfor har vi ikke diskutert lønnet praksis noe særlig, forteller rektor og legger til:

– Det første vi vil jobbe med nå, er å få på plass godt med praksisplasser. Det handler om å få gode og relevante avtaler med arbeidsgivere i regionen.

Rektoren ønsker å fortsette utviklingen av samarbeidet mellom fylket og andre arbeidsgivere om praksisplasser. Hun ønsker langsiktige avtaler som også inkluderer flere studenter. 

Videre er hun tydelig på at praksisplassen har et krav om å tilføre kvalitet til studieprogrammet. Dette mener hun er viktig for at studentene kan bidra med relevant kunnskap i praksisplassene, og derfor være viktig for arbeidsgivere i møte med førstekandidater senere.

Kommentarer

kommentarer