Hva skal vi med påskemysterium når vi har studentpolitikken?

– De aller fleste studenter aner ikke at det er valg nå på mandag.

Dette er et sitat fra valgekspert Tommy Aarethun under Studentradioen i Bergens valgspesial i programmet Nyhetsuka i forrige uke. Det er verken en veldig kontroversiell eller uvanlig observasjon å gjøre seg. En trenger ikke se lengre enn valgdeltakelsen på det gjengse studentvalg for å se at dette sannsynligvis stemmer på en prikk.

Nå er det igjen valg til Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB), og lite tyder på at oppslutningen blir vesentlig høyere i år. I 2017 lå valgdeltakelsen på 22.6 prosent, ifølge UiB. Dette i seg selv er ikke et uvanlig lavt resultat. Men det er likevel problematisk. At kun cirka én av fire stemmer på noe som helst, fører åpenbart ikke til et veldig representativt parlament. Minst like ille er det at av de 3297 stemmene som ble avlagt, var 300 blanke. Dette utgjør, noe sjokkerende, 9,1 prosent av de totale stemmene. For meg insinuerer dette at mange velgere, selv om de er engasjerte og vet når valget avholdes, er usikre på hva listene er for noe, og ikke minst hva de står for.

• Dette er studentpolitikerne uenige om

Jeg flytta til Bergen i fjor høst, og har dermed ingen inngående kunnskap i studentpolitikken her i gården. I stor grad er dette fordi listene, slik det ser ut, kun er (noenlunde) aktive i media og studentbybildet ei uke i året. Alle som har drevet med noe som helst av promotering i sosiale medier vet at å prøve å nå ut til potensielle interessenter i syv av årets 365 dager er et helt katastrofalt dødfødt prosjekt. Det er rett og slett altfor, altfor slapt.

Og joda, studentlista Det Eneste Reelle Alternativ (DERA), som for øvrig ikke stiller til valg i år, har behjelpelig kommentert «værsågod» på ymse saker i Studvest og andre steder når de føler de har fått gjennom god politikk. Skulle en da som engasjert og nysgjerrig student ønske å vite mer om lista, får man den informative beskrivelsen «Studentpolitisk liste i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen og Velferdstinget i Bergen» fra facebooksiden deres. Meget opplysende.

Dette virker å være et gjennomgående problem for alle listene som stiller til valg også. Selv om valget nå er underveis, og det lille av valgkampgnist som finnes har blitt sveivet omstendelig i gang, tar jeg meg selv i å tråle fruktesløst gjennom facebooksider og referanser til radioprogram og avisartikler på jakt etter hvordan listene faktisk vil gjøre studenthverdagen bedre.

• Aktuelt: Test vår valgomat for studentvalget ved UiB

Ta for eksempel den nyoppretta kristendemokratiske lista Gul liste. Som flunkende nytt parti er det både ønskelig og nødvendig å entre den politiske arenaen med brask og bram. Men den gang ei. Igjen er det nærmeste jeg kommer et lett tilgjengelig valgprogram på facebook elegant oppsummert med ei eneste setning: «Me har eit håp om å kunne endra din studenthverdag til det betre!» Ikke et spor av hva listas politikk egentlig består i.

Å lese seg opp på valget har med andre ord vist seg å være et realt påskemysterium. Skal interessen for studentpolitikk gå opp trenger vi tydelige lister som vet hva de står for og tør å argumentere for det.

Så, kjære studentpolitikere: Vil dere ha stemmer? Hva med et sunt og friskt studentdemokrati? Oppfør dere som det, da! Vær høylytte. Vær kranglete. Vær sutrete og krenka og kall en spade for en spade og alt det der. Vær politikere. Hele jævla året.

Dere gjør en forbanna viktig jobb, nemlig. Ta den på alvor.

• Debatt: Hvor ble det av kvinnene? 
• Svar: Funnet: Kvinnelig listetopp