Dette er studentpolitikerne uenige om
De politiske listene ved Universitetet i Bergen er enige i mye. Her er tre spørsmål de er uenige om.
Publisert
Sist oppdatert
Vi er midt inne i studentvalget for Universitetet i Bergen (UiB). Studentene skal stemme over hvilke representanter de vil ha i Studentparlamentet for det neste skoleåret.
Det stiller i år sju ulike lister til valget. Men er de egentlig så ulike? Studentpolitikk er snevert og listene er enige eller delvis enige om svært mange saker. Studvest har sammen med Bergen Student TV (BSTV) og Studentradioen stilt de ulike listene noen spørsmål der de kun kunne svare «ja» eller «nei».
For dårlig rabatt på kollektivtransport for studenter, mer praksis i utdanningen og døgnåpne lesesaler var blant spørsmålene alle listene var enige om. Men her har vi plukket ut tre spørsmål som studentpolitikere var uenig i.
Bør det være gratis pensum?
Ja: Internasjonal Liste (IL), Sosialdemokratisk Liste (SD), Venstrealliansen (VA).
Nei: Blå Liste (BL), Realistlista (RL), Liberal Liste (LL), Gul Liste (GL).
Et viktig prinsipp i norsk utdanning er at den skal være gratis, slik at alle skal ha lik mulighet til å ta den. Men pensum er ikke gratis, og enkelte av listene mener dette gjør at studenter ved universitetet ikke har de samme forutsetningene.
– Prisen på pensum varierer veldig fra studie til studie, og det er urettferdig at noen studenter må bruke mer av studiestøtten på pensum enn andre, sier 4.-kandidat for Venstrealliansen (VA) Sofie Haugan Shrivastava.
– For dem som ikke får støtte eller har samme kapasitet som andre til å jobbe er dette en urettferdig utgift siden man må anskaffe seg faglitteratur som student, sier 1.-kandidat for Sosialdemokratisk Liste (SD), Nikolai Klæboe.
Redde for lagerkostnader
Også Internasjonal Liste (IL) sier de er for gratis pensum, da de mener det er et skritt nærmere fullstendig gratis utdanning.
Et av de største argumentene mot gratis pensum er spørsmålet om hvem som skal dekke kostnadene. Både Gul Liste (GL) og Blå Liste (BL) stiller seg bak dette argumentet.
– Man følger ikke opp gratisprinsippet med å gi studentene masse gratis stæsj. Vi må heller gi studentene mer penger i banken til å kunne kjøpe pensum, sier Tobias Otterstad (BL).
Blå Liste er blant annet redde for at hvis UiB kjøper inn masse pensum til studentene vil dette bli liggende på lager, som igjen vil føre til flere kostnader for UiB i form av leie av lagerplass.
– Faglig sterkt pensum viktigst
Liberal Liste (LL) mener at man skal etterstrebe å ha så mye gratis pensum som mulig, men da helst tidsskrifter og nettartikler. De mener at gratis bøker vil føre til at de samme bøkene blir brukt om igjen for hvert år. Slik man gjør det i grunnskolen.
– UiB kan bli et dårligere universitet som en følge av at studentene ikke får tilgang til den nyeste forskningen og fagmaterialet, sier Maren Voldsnes Iversen (LL).
Realistlista mener pensumutgifter er godt nok dekket av lånekassens støtteordninger, og at gratis pensum ikke faller inn under gratisprinsippet.
– Det viktigste er å sikre et pedagogisk og faglig sterkt pensum, samtidig som det ikke blir for dyrt, sier John Benjamin Lothe (RL).
Er det gode nok helsetilbud på høyden?
Ja: Realistlista, Sosialdemokratisk Liste.
Nei: Venstrealliansen, Liberal Liste, Blå Liste, Internasjonal Liste, Gul Liste.
Det finnes i dag ulike helsetilbud for studenter ved UiB. Blant annet har Sammen en egen psykologtjeneste på Studentsenteret. De fleste av listene mener at helsetilbudene kan forbedres, men har ulike prioriteringer på hva og hvordan.
– Det er deler som kan bli forbedret, for eksempel redusering av køer. Samtidig har vi et relativt godt tilbud her i Bergen, sier Lothe (RL).
Ønsker helsestasjon
Venstrealliansen mener at kapasiteten er sprengt og går inn for en gratis helsestasjon for studenter på Nygårdshøyden.
– Det vil gjøre det lettere for studenter, som er i en sårbar situasjon, å teste seg for klamydia og få tak i prevensjon, og ikke minst kan en slik stasjon avlaste Sammens psykologer, sier Shrivastava (VA).
Internasjonal Liste mener dagens tilbud ikke er tilgjengelig nok for studenter, og at det er mangel på informasjon om tjenesten.
Liberal Liste reagerer på at Sammen sitt helsefond ble omstrukturert tidligere i år. Før dekket det utgifter til legetimer, psykolog, fysioterapeut og tannskader. Nå blir alle midlene i fondet brukt til å refundere psykolog og tannskader ved fall eller ulykker.
– Psykiske og fysiske plager henger sammen. Det er viktig at studenter får støtte til begge, sier Iversen (LL)
Det som går igjen hos de fleste listene som er misfornøyd er lange køer og ventetid.
– Som student kan man ikke vente i to måneder når ting går ille. Dette kan gå utover studier og det sosiale livet, sier Edel-Marie Haukland (GL).
Bør det være kjønnskvotering ved enkelte linjer?
Ja: Venstrealliansen, Sosialdemokratisk Liste, Realistlista, Internasjonal Liste.
Nei: Blå Liste, Liberal Liste, Gul Liste.
Om noen studier skal ha kjønnskvotering er opp til hver skole. Men ønsker for eksempel UiB å gi kjønnspoeng til et studie, må de søke Kunnskapsdepartementet om tillatelse.
Gul Liste mener andre virkemidler enn kvotering for å utjevne forskjeller bør tre i kraft. Haukland (GL) peker på holdningsendringer i studieretningene som et sentralt grep. Hun mener også at rådgivningstjenesten i videregående opplæring bør bli bedre.
– Kjønnskvotering kan òg oppleves veldig urettferdig for folk som har jobbet hardt, sier hun.
Liberal Liste mener kvalifikasjoner, og ikke kjønn, skal være den grunnleggende grunnen for å komme inn på studier. Blå Liste er positiv til å øke andelen av ett kjønn og ser fordeler med å etterstrebe kjønnsbalanse, men mener kvotering er et verktøy man ikke bør ta i bruk.
– Akademia skal ikke være et verktøy for å oppnå et politisk mål, og derfor er vi imot å behandle studentene på bakgrunn av hvilket kjønn de har, sier Otterstad (BL).
Vil representere befolkningen
Venstrealliansen er derimot for kvotering.
– Medisin og psykologistudiene har et stort overtall av jenter. Det er viktig at disse studiene gjenspeiler befolkningen. Vi kan ikke bare ha kvinnelige leger og psykologer, og kjønnskvotering vil skape balanse, sier representant Sofie Haugan Shrivasta, som legger til at det samme argumentet vil gjelde for mannsdominerte studier.
Realistlista sier de er mot kvotering bare for å øke antall kvinner og menn på studier som har skjev fordeling. De mener dog at en del av UiBs samfunnsoppdrag er å utdanne både kvinner og menn i yrker hvor det er lovpålagt at brukerne kan velge likekjønnet behandler.
