Inflasjon i gjennomslag

Gjennomslag! Gjennomslag! 

Et ord jeg ikke bruker i mitt daglige virke. Det kan jeg selvfølgelig ta ansvar for selv, all den tid livet mitt ikke oser av gjennomslag. 

Men det gjør faktisk ikke arbeidet til studentpolitikerne ved Universitetet i Bergen (UiB) heller, uten at det ser ut til å påvirke ordbruken deres nevneverdig.  

Ordet «gjennomslag» defineres i Det Norske Akademis Ordbok som «det å ha slått gjennom». Med andre ord innebærer et gjennomslag at du har sørget for en reell endring. Altså å faktisk slå gjennom med sin mening.

Det virker derimot studentpolitikerne å være uenige i. Hva som er deres gjennomslag defineres nemlig fra sak til sak – og av dem selv.

Kvantitet over kvalitet.

I høst fikk UiB (som første universitet i Norge) utplassert dispensere med bind og tamponger på campus. Resolusjonen ble først fremmet av den studentpolitiske listen Venstrealliansen i april 2020, og Studentparlamentet har jobbet for det siden. 

Uavhengig om du er enig eller uenig i prioriteringen, er dette faktisk et gjennomslag for Studentparlamentet. Klapp på skulderen, og hurra for gjennomslag.

Andre av deres selverklærte gjennomslag fortjener imidlertid ikke samme applaus.

For eksempel saken om eksamenfri på lørdager. Saken kort oppsummert: Alle er enige om at det er kjipt å ha eksamen på lørdager, og alle er enige om at det ikke burde ha skjedd høstsemesteret 2022. 

«Et unntakstilfelle», sa prorektor for utdanning Pinar Heggernes til Studvest, og forsikret at det ikke skulle gjenta seg. «Gjennomslag», sa Studentparlamentet. 

«Essensen er jo at det vi gjør er å vedta vegetarmat for oss selv. Det er det vi gjør.» Ordene falt fra tidligere leder av Moderat Liste i Studentparlamentet ved UiB, Fredrik Brogstad. Han var lei av at parlamentet jobbet med «lite realpolitisk arbeid».

Parlamentet selv omtalte derimot det nevnte vegetarvedtaket som et gjennomslag i sin gjennomgang av Arbeidsprogrammet for 2022-2023, tross at det kun angår dem selv.

Som seg hør og bør, var alle punktene i Arbeidsprogrammet nemlig kodet med «gjennomslag», «delvis gjennomslag», «ikke gjennomslag» og jokeren «kontinuerlig arbeid». 

Å jobbe for vegetarmat som standard på UiB (hvor alle andre spiser), er derimot markert som «kontinuerlig arbeid», fordi det ifølge arbeidsprogrammet jobbes med å «kartlegge hvor systemet svikter når vegetar ikke er default hos UiB». Mitt forslag er på kjøkkenet. 

Punktet «Studentparlamentet skal bruke klarspråk i sin kommunikasjon» er derimot ikke markert som kontinuerlig arbeid, men som «gjennomslag». Det trengs med andre ord ikke gjøres noe mer, fordi det er allerede slått gjennom. 

Inflasjonen av gjennomslag illustrerer studentpolitikernes markeringsbehov av egen innflytelse. Ironisk nok vasker den ivrige gjennomslag-ordbruken ut skillet mellom faktiske politiske gjennomslag, som kommer som et resultat av godt studentpolitisk arbeid, og tilfeldigheter som er på studentpolitikernes side. 

Når endringer som gjøres internt i sin egen organisasjon, som for eksempel vegetarmat på egne møter, samt korrigering av feil, som lørdagseksamen, havner i kategorien «gjennomslag» utvanner de begrepet og minimerer i samme slengen sine egne, faktiske seire. 

Dermed ender Studentparlamentets gode gjennomslag opp med å koke bort i kålen.

Som studentpolitiker, i en verden hvor de voksne sitter på pengesekken og den gjengse student ikke bryr seg, gjør de lurt i å fremstå som en helseriøse, heller enn en gjeng på gjennomslagsjakt.