Studentsamskipnadene drives med penger fra studenter og offentlige midler. Likevel har ikke studenter og studentmedier rett på innsyn.

MANGLENDE INNSYNSRET. Skal vi som studenter ha tillit til forvaltningen av velferdstilbudene og semesteravgiftene våre må offentlighetsloven gjelde for studentsamskipnadene. Illustrasjon: Anna Jakobsen


Annonse

Studvest beklager: I papirutgaven av denne lederartikkelen, trykket 23. februar 2022, står det at Studvest sin forespørsel om innsyn i dokumenter fra Velferdstinget Vest ble møtt med en avvisning. Det burde blitt presisert at vi gjennom Velferdstinget Vest fikk innsyn i denne forespørselen seks dager etter avvisningen. Poenget vårt var at forsinkelsen gjorde det journalistiske arbeidet mer krevende. Studvest er blitt gjort oppmerksom på at avvisningen av innsyn i dokumentet ble gjort med hensyn til personvern, og en offentlighetslov ville ikke nødvendigvis utgjort en forskjell. En offentlighetslov for Sammen vil heller ikke nødvendigvis gjelde for Velferdtinget Vest og andre underliggende organisasjoner. Dette er derfor fjernet fra artikkelen i den digitale versjonen.

Dette er en leder. Lederartikkelen gir uttryk for Studvest sin holding som en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Problematikken er påpekt før. Studentavisen Universitas, Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og et par enkeltstående politikere har gjennom en årrekke vært med på å belyse det faktum at studentsamskipnadene ikke omfattes av offentlighetsloven.

Det er problematisk. Men fortsatt er ingen endring skjedd.

Offentlighetsloven omfatter en rekke offentlige institusjoner og gir samfunnet krav på innsyn i dokumenter behandlet av virksomheten. Formålet med loven er å legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig. Slik skal loven sikre den demokratiske deltakelsen og tilliten til myndighetene. 

Åpenhetsprinsippet i offentlighetsloven er derfor ikke noe som er greit. Det er noe som er nødvendig for et åpent og tillitsfullt samfunn.

Til tross for at studentsamskipnadene er finansiert av de tilknyttede utdanningsinstitusjonene, får offentlig statsstøtte og mottar bidrag fra kommuner og fylkeskommuner, er de ikke omfattet av offentlighetsloven. 

Dette begrunnes med at studentsamskipnadene er underlagt en egen lov som plasserer dem et sted mellom det offentlige og det private.

Den manglende innsynsretten gjør det vanskeligere for oss som studentmedium å kunne drive kritisk journalistikk. Innsynsretten må være til stede for at vi kan gjøre jobben vår.

Problemet rammer ikke bare studentmedier. Det utfordrer i samme grad vanlige studenter som ønsker å få innsyn i hvordan deres semesteravgift forvaltes.

Skal det bygges en ny sportshall må vi kunne søke innsyn i hvordan pengene er brukt. Er det laget meningsmålinger om velferdstilbud, som Sammens aktiviteter, må vi kunne få se resultatene. Alt annet er uforståelig.  

Studentsamskipnaden skal ta seg av studentenes velferdsbehov. Det er et viktig samfunnsansvar som har stor betydning for mange. Det dreier seg om trivsel og om læring. Det dreier seg om betydelige offentlige midler. 

Studenter og studentmedier må derfor sikres de beste betingelser for å kunne stille et kritisk lys på hvordan denne velferdsvirksomheten drives. Både Sammen og Velferdstinget Vest fortjener honnør for å stort sett etterkomme våre ønsker om innsyn. Men vi, som studenter og medier, må kunne stille krav om innsyn i vesentlige beslutninger. 

Skal vi som studenter ha tillit til forvaltningen av velferdstilbudene og semesteravgiftene våre, må offentlighetsloven gjelde for studentsamskipnadene. Virksomheten drives av penger fra studentenes lommebøker og med støtte fra det offentlige. Det må derfor være selvsagt at studenter og studentpressen skal ha rett til å kunne søke innsyn i hvordan pengene forvaltes.

Dette handler ikke om å rive noen ned. Det handler om troen på at kritisk innsyn er med på å sikre at initiativer som støttes av offentlige midler drives på beste vis.

Les også: Leder: Ulikhet i utdanning krever handling

Les også: Debatt: Kan vi snakke om tilrettelegging?

Kommentarer

kommentarer