– Jeg liker ikke Game of Thrones

Hva er greia med en dame som tror hun er mor til drager i et univers der de fremstår som tøff og røff, men sin største frykt er en vinter som aldri kommer?

UPOPULÆR MENING. Når samtalen skifter mot den populære tv-serien stiller Studvest-journalist Einar Lohne Bjøru seg imot. – Jeg synes ikke den er bra. FOTO: Toril Sunde Apelthun
Publisert Sist oppdatert

APROPOS

Apropos er den frie spalten der Studvest-journalistene kan skrive om akkurat det de vil. Språket er ofte i muntlig form, og med et glimt i øyet. OBS! Spalten har høy forekomst av satire, sarkasme og ironi, og bør tas med en klype (noen ganger en neve) salt.

Hvis jeg skulle analysert hvilket samtaleemne som har dukket opp flest ganger i løpet av vårsemesteret, holder jeg en knapp på at det starter cirka sånn som dette:

– Nå er det ikke lenge til ny sesong av «Game of Thrones».

Den har uunngåelig, og raskt utviklet seg til å bli en landeplage på verdensbasis. Serien, som har fått hele verden til å skulle ønske de var i en middelalder-preget og klankrigende samfunn, har gjort at sånne som meg må følge opp med en mening som tilsynelatende har vært oppsiktsvekkende:

– Jeg synes ikke den er bra, jeg.

Øl har satt seg i vrangstrupen, og fordømmende blikk følger meg enda den dag i dag. Det jeg har lagt merke til, er at samtalen deretter utarter seg nokså likt, uansett hvem jeg er med.  

– Har du ikke sett det?!

Joda. Jeg har faktisk sett det. Jeg så sesong èn uten å bli fenget. Det var stadig vekk en såpass stor hype rundt greia at jeg etter litt tid så første sesong igjen for å virkelig prøve å kjenne på den samme følelsen av eufori, som «One Tree Hill» i sin tid ga.

Men nei. Like dårlig.  

– Du må jo se sesong to og tre, det er da det begynner!.

Jeg akter ikke å bruke 30 timer av livet mitt på å vente på at noe kanskje kan bli bra «etterhvert». Altså, da vil jeg heller bruke timene på å se samtlige episoder av «Himmelblå» igjen.

– Du bare skjønner ikke greia.

Altså, hva er egentlig greia med en dame som tror hun er mor til flyvende drager i et univers der de fremstår som tøff og røff, men sin største frykt er en vinter som tilsynelatende aldri kommer, og folk plutselig kommer tilbake fra de døde (løst referert fra Twitter)? Nei, takke meg til «Harry Potter», der kommer gutten hvert fall fra gompeverdenen, som gjør det en anelse realistisk.  

– Du liker kanskje ikke «Ringenes Herre» heller du da?

Nei, altså, at noen ungfoler drar på tur med en gammel mann og et merkelig entourage for å kaste en ring som gjør dem dårlig i en vulkan-lignende greie, og samtidig redde verden, er ikke akkurat tiltalende det heller. Da er faktisk «Hobbiten» bedre.

Til slutt prøver jeg vanligvis å fremheve kvaliteten til for eksempel «Broen», «Heimebane» eller «Friends», uten særlig gehør. De ser heller rundt på hverandre, i en slags felles aksept om å glemme det som nettopp skjedde, og fortsetter samtalen om hvem som kommer til å dø før sesongen slutter.

Powered by Labrador CMS