Kjære stoffredaktør!
Vi kan gjerne diskutere NSOs funksjon, men jeg forventer at en slik diskusjon tas på et grunnlag med rot i virkeligheten, og ikke baserer seg på synsing og følelser.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
I forrige ukes utgave av STOFF kunne vi se at vikarierende ansvarlig redaktør, Olve Hagen Wold, harselerte med studentenes nasjonale interesseorganisasjon med et sammensurium av halvferdige tanker og unøyaktigheter. Vi kan gjerne diskutere Norsk studentorganisasjons (NSO) funksjon, hva som fungerer bra, og hva som kan bli bedre. Men jeg forventer at en slik diskusjon tas på et grunnlag med rot i virkeligheten, og ikke baserer seg på synsing og følelser.
La oss starte med Hagen Wolds helt åpenbare feil. Han hevder at NSO tar æren for obligatorisk studentombud, men at det først fikk gjennomslag etter #MeToo-kampanjen. Studentombud har vært en viktig sak for studentene i lang tid. Nå er det slik at politiske prosesser oftest tar litt lengre tid enn det tar å få en utgave av STOFF i trykken. Jeg er på ingen måte en ekspert, men jeg er rimelig sikker på at kampen for lovfestet tilgang på studentombud kommer som følge av at en viss interesseorganisasjon spilte dette inn for en god stund siden, og at den samme organisasjonen har fulgt saken opp på utallige arenaer og nivåer siden.
Det går igjen i flere studentmedier at man heller tillegger denne seieren at #MeToo-kampanjen gjorde at regjeringen snudde i saken, men forslaget ville uansett hatt flertall i Stortinget, takket være langsiktig arbeid fra studentbevegelsen. Om man likevel skulle mene at det var det politiske klimaet som gjorde at studentombud ble vedtatt, så ignorer man hele prosessen med å få forslaget behandlet av Stortinget.
Hagen Wold burde gjøre som partiene gjorde under debatten i Stortinget: Anerkjenne at dette er studentenes seier.
Studentøkonomi har vært en viktig kampsak for studentene siden opprettelsen av Norsk studentsamband, en felles nasjonal studentstemme i 1936, noe som har blitt videreført etter opprettelsen av NSO i 2010. Studentbevegelsens krav til statsbudsjettet har gjennom flere år vært at studiestøtten må økes og utvides til 11 måneder.
I 2015 ble det vedtatt en opptrappingsplan mot 11 måneders studiestøtte. I juni i år utbetales andre uken av denne opptrappingen, og et enkelt regnstykke sier meg at dette har tjent inn mine årlige 64 kroner som går til NSO gjennom semesteravgiften, og vel så det. Det hadde vi ikke fått hadde det ikke vært for NSO.
Med på kjøpet får jeg også en interesseorganisasjon som sørger for at studentene er representert i alle relevante organer på nasjonalt nivå, som kurser og følger opp mine lokale tillitsvalgte, og ikke minst som setter agenda og arbeider med saker som gir kvalitet i utdanningen. Og tro det eller ei: Det er langt mer som er viktig for studentene enn de store pengene i statsbudsjettet, som for øvrig ikke bare med et knips lar seg flytte på i behandlingen. Hadde Hagen Wold hatt et snev av forståelse for politiske prosesser, hadde han visst at statsbudsjettet er bestemt lenge før høstens mørke setter inn.
Et velkjent uttrykk er at man ikke skal kaste stein i glasshus: STOFF får rundt tre-fire kroner av semesteravgiften min. For dette får jeg en kjipere versjon av Natt og dag som jeg må betale for selv om jeg aldri leser den. Hagen Wold utfordres til å gjette på om jeg føler jeg sitter igjen med mest utbytte for mitt 64-kroners årlige bidrag til NSO, eller gjennom mine tre-fire kroner til STOFF.
Jeg synes også at Stoff-redaktøren er i overkant krass når han kritiserer NSO for å være «omtrent ikke synlige i mediene» når, som jeg fikk vite etter en kjapp og hyggelig telefon til NSO-kontoret, de snitter på rundt fem medieoppslag per dag. Redaktøren leser kanskje ikke nasjonale medier, men som en stor og bred sammensatt samfunnsgruppe som studentene er, er det min naive tro at studentene gjør det.
Videre er det ikke annet enn tragikomisk å lese at Hagen Wold etter beste evne prøver å fremstille lønnen til NSO sitt arbeidsutvalg på i overkant av 300.000 som svimlende høy. For denne lønnen du snakker om forventer vi at arbeidsutvalgets medlemmer skal arbeide langt utover en vanlig arbeidsdag og bruke flesteparten av helgene sine på å arbeide for deg og meg, samt å måtte tåle saklig og usaklig kritikk oppi det hele. La oss heller ikke glemme at dette er høyt utdannede mennesker som lett kunne gått inn i mye bedre betalte jobber, med mindre arbeidstid og vesentlig bedre lønn, men som i stedet har valgt å sette til side egen økonomisk vinning for saker de brenner for: At studenter skal få en bedre hverdag og bedre rammebetingelser.
Jeg er enig med Hagen Wold i at både NSO og de ulike studentdemokratiene rundt omkring ikke alltid er like kjent i studentmassen, og her har man helt klart potensial for å bli bedre. Å sette studentenes saker på agendaen anser jeg som et felles ansvar for NSO, studentdemokratiene og studentmediene.
Det er helt greit at man mener at NSO burde bruke mer tid på å gjøre seg kjent opp mot studentmassen, men for meg er det viktigere at det gjør en god jobb for studentene. Hagen Wold kan se på det litt som at selv om ikke alle studenter vet om eller leser magasinet, så betyr ikke det at STOFF ikke skriver noen gode og interessante saker.
All den tid man har begrensede ressurser, ønsker jeg at de ressursene studentene har til rådighet skal gå der hvor de gjør mest nytte ut fra landsmøtets prioriteringer, altså brukes akkurat slik de gjør nå.
En siste oppfordring til studentmediene er at de serverer meg studentnyheter med relevans for min studiehverdag, og ikke bare saftige gloser med tabloide overskrifter. Av respekt for studentene som stadig vekk serveres uriktig informasjon om sin interesseorganisasjon, forventer jeg at dette er noe Hagen Wold og andre som arbeider i studentmediene tar med seg videre. Jeg kan gjerne stille meg kritisk til mye som skjer i NSO, men en delegitimering av viktig arbeid som gjøres etter DINE lokale tillitsvalgtes prioriteringer på landsmøtet, er ikke til hjelp for verken STOFF eller studentmassen de ønsker å nå ut til.
