Med temaer som strekker seg fra overnaturlige anomalier til innvandring er masterutstillingen til kunststudentene ved KMD virkelig «a little larger than the entire universe».

MANGFOLD. I masterutstillingen til KMD varierer prosjektene stort i både stil, kunstform og tematikk.


a little larger than the entire universe

Utstillingen a little larger than the entire universe viser fram masterprosjektene til kunststudentene på Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) ved Universitetet i Bergen (UiB). Utstillingen åpnet 17. april og står til 9. mai i Bergen Kunsthall.

Tema, stil og kunstform er opp til studentene selv, og resultatet er blant annet prosjekter hvor hovedingrediensen er glukose, en katolsk bekjennelsesboks og et kunstverk hvor designet bokstavelig talt foregår på veggene. Fire av disse studentene forteller her om prosjektene de har jobbet med det siste halvåret.

Overnaturlige Nygård

Alex Hamish Millar har i sitt kunstverk, The Bjerknes Experiment, samlet sammen antikviteter og gamle rekvisita fra metereologene som grunnla Bjerknessenteret for klimaforskning.

STOLT. Millar med prosjektet sitt om overnaturlige anomalier ved Bjerknessenteret.

Jeg tar utgangspunkt i Bjerknessenteret og dokumenterer diverse overnaturlige fenomener som har skjedd der og i området rundt, altså i Nygård og Nygårdsparken.

Om du befinner deg i Nygårdsområdet, kan du for eksempel plutselig se lys som danser over himmelen. Det er uvisst nøyaktig hva som skjedde inne på Bjerknessenteret, men det er antatt at disse fenomenene har oppstått på grunn av en eksperimentell ulykke. Han påpeker at det er mer å utforske rundt disse tingene enn den rene vitenskapen.

Jeg er jo veldig interessert i fiktiv historiefortelling og hvordan du noen ganger kan vikle det inn med elementer fra den ekte historien.

SKILLER SEG UT. Millar gir et et mer kunstnerisk perspektiv på anomaliene rundt Bjerknessenteret.

Masterprosjektet er levert, men utstillingen var ingen selvfølge i denne tiden.

Vi føler oss veldig heldige som har fått muligheten til å gjøre dette i det hele tatt, det her er jo den første gangen alle kunststudentene har hatt en utstilling sammen, forteller Millar.

Realitet eller fiksjon?

I rommet ved siden av står prosjektet til Dan Brown Brønlund, FOURTH WALL / SHADOWMIRROR. Det er ikke helt enkelt å gjette seg til hvilken side av prosjektet det er meningen at vi skal se på. Svaret er begge.

HVA ER EKTE? Brønlund minner deg alltid på at prosjektet hans ikke er realiteten.

Det er et spill på idéen om realitet og fiksjon. Du ser bak scenen, litt som å bryte den fjerde veggen i film. Uansett hvor du står i skulpturen, kan du se litt av prosessen. Du blir alltid minnet på at det ikke er ekte, forteller Brønlund.

Videre forteller han om hovedkomponenten i prosjektet, glukosesukker, som skaper en skinnende overflate.

Du blir tiltrukket av glukosen, men hvorfor har vi disse lystene? Det er det det handler om, det som drar deg inn. 

GLUKOSE. Veggene i prosjektet til Brølund er dekket i glukose for å gi den skinnende effekten.

Brønlund kommer fra Danmark, men planlegger å finne seg et studio i Norge slik at han kan jobbe selvstendig her.

Jeg liker naturen her, spesielt i Bergen er vi veldig nær den. Det føles som om det alltid er noe som ligger i luften her. Også er ikke Danmark så veldig langt unna, legger han til.

Forbrukerisme og fellesskap

I andre etasje av kunsthallen finner vi et prosjekt som, rent fysisk, er helt ulikt de andre. Fergus Tibbs har laget kunstverket The Yes Weekend, et rom ut av rester fra andre kunstinstallasjoner og prosjekter som har stått i Bergen kunsthall.

SOSIALT. Tibbs har skapt en plass som skal aktiveres sosialt samtidig som det er et kunstverk.

Det er en kritikk av vanen vi har med å alltid bruke nye ting. Samtidig er det et sted som skal aktiveres sosialt, forteller han.

Tibbs har store planer for sosiale sammenkomster i kunstverket sitt, blant annet kringkastingen av radioprogrammene til Vers Libre. Navnet på radiostasjonen skriver han rett og slett med tusj på en benk i prosjektet sitt.

Designet av det foregår jo rett og slett på veggene, påpeker Tibbs og viser til diverse skriverier på veggene rundt han.

Mens Tibbs snakker løper to av samarbeidspartnerne hans rundt og fortsetter å bygge på prosjektet. Dette er også en viktig del av selve verket, kan han fortelle.

SAMARBEID. Tibbs har fått hjelp av blant annet Sara Lindberg Hansen og Zida Bruun, som han sier har løftet prosjektet.

Samarbeidet gjør at det er perspektiver fra alle sammen her. Om det bare hadde vært meg, hadde det nok endt opp ganske annerledes.

En sterk tilståelse

Til slutt viser Madihe Gharibi fram sitt prosjekt Mother, Land and Motherland, et sterkt og personlig syn på innvandring.

Jeg ble inspirert av bekjennelsesseremonien i den katolske kirken, men har tatt den ut av den religiøse konteksten. I denne seremonien bekjenner jeg som en immigrant som har forlatt hjemlandet sitt og føler skyld for det, forteller hun.

OPPTRER. I åpningstidene har Gharibi en framførelse hun viser til gjestene fra bekjennelsesboksen.

Bekjennelsen forteller hun at handler om skyldfølelsen hun får når hun leser nyheter fra hjemlandet mens hun er i Norge. Disse nyhetene flyter over siden av bekjennelsesboksen.

Etter at jeg kom til Bergen har arbeidene mine blitt veldig mye mer personlige om innvandring, sier hun videre.

Jeg føler meg litt forvirret, som om jeg har gått meg bort. Jeg ser innvandring som en gjenfødelse, og innvandreren som en nyfødt baby. Denne nye verdenen har endret all mening for meg, og jeg må finne ut av hvem jeg er her. Arbeidene mine er et forsøk på å finne svar på dette.

LES OGSÅ:

Kommentarer

kommentarer