Vi har hatt framskritt i kvinnekampen, men vi er ikke i mål. La oss stå sammen i kampen for å opprettholde den internasjonale kvinnedagen, og bruke dagen til å markere kvinners kampsaker og rettigheter.

DEN INTERNASJONALE KVINNEDAGEN. Vi må minne våre etterkommere om at ingenting kommer gratis. Foto: Privat og arkivfoto: Tora Kyllingstad.


Fakta

I dag er det 08. mars, den internasjonale kvinnedagen. En dag hvor vi markerer kampen for likestilling og kampen for kvinners rettigheter. På 08. mars går vi i tog for alle de kamper som er vunnet, men også for alle de kampene vi står ovenfor. 

Vi har dessverre langt igjen når det kommer til diskriminering og forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Det er fortsatt kamper vi må ta for at kvinner og menn skal ha de samme mulighetene og rettighetene. Det er fremdeles slik at kampen for likestilling handler om å bedre kvinners stilling i samfunnet og arbeidslivet. En kamp som til tider møter motstand.

Dem som angriper grunnlaget for 08. mars, ser ikke nødvendigheten av en slik dag. Når de møter politisk motstand og ikke vinner frem, trer de inn i offerrollen og erklærer kvinnedagen som et dødt prosjekt for liberale feminister. Men likestilling handler om respekt og like muligheter uansett alder, kjønn, legning og hudfarge. Kampen for kvinners rettigheter handler ikke om å ta rettigheter eller muligheter fra noen. Det handler om å skape mer frihet og flere muligheter for alle.

Harde fakta forteller oss at det fremdeles er et stykke igjen til reell likestilling i Norge:

Kvinner i heltidsstilling får lavere inntekt fordi de jobber i yrker med lavere lønn, men ofte minst like tunge løft. Kvinner med hele stillinger får mindre i tillegg og i bonuser enn menn. De yrkesgruppene som har høyest andel kvinner, som helsefagarbeiderne og barne- og ungdomsarbeiderne, får harde og uverdige arbeidsvilkår. Og en stor andel av de nyutdannede får bare tilbud om små brøkstillinger, ofte med ugunstig arbeidstid. Dermed sliter de med å få lån til bolig, og må jakte på vakter for å få ei lønn å leve av.

Ulikheten er også å finne innenfor helsesystemet. Her ser vi, at mye medisinsk kunnskap bygger på menn som norm. Det gjør det ofte vanskelig å stille diagnoser, og å vite hvordan kvinner reagerer på medisiner. Kvinnekroppen er ikke en underkategori av mannskroppen. Kvinner er halvparten av befolkningen, vår helse er folkehelse. Endometriose, tiden før, under og etter svangerskap, overgangsalder og andre helsetilstander som rammer kvinner, er folkehelse. Kvinners kropper og liv må bli tatt seriøst. Vi trenger mer kunnskap, og bedre behandlinger. 

Den internasjonale kvinnedagen er også dagen for solidaritet med kvinner utenfor Norge. Selv om samfunnene vi lever i er vidt forskjellige på tvers av landegrenser er problematikkene universelle: Millioner av kvinner verden over får ikke bestemme over eget liv eller egen kropp. Jenter og kvinner blir nektet skolegang og eiendomsrett. Mange kvinner trakasseres eller utsettes for vold og overgrep. Deres kamp er også våres kamp. Løsningene kommer ikke av seg selv.

Så la oss stå sammen i kampen for å opprettholde den internasjonale kvinnedagen, og bruke dagen til å markere kvinners kampsaker og rettigheter. La oss forholde oss til den verden vi lever i, hvor kvinnekampen fortsatt er et svært aktuelt tema.

Vi må aldri ta våre rettigheter for gitt, og vi må minne våre etterkommere på at ingenting kommer gratis.

Gratulerer med dagen!

Les også: Debatt: Et slag i trynet for studenter med barn

Les også: Kommentar: Hva er vitsen med høyere utdanning?

Kommentarer

kommentarer